KYOTOAVTALENS-ABC

Kanskje på tide med en liten ABC-reprise om Kyotoavtalen. Den trådte i kraft som internasjonal lov 16. februar 2005. På Københavnmøtet i desember i år skal det forhandles fram en ny avtale som skal etterfølge Kyoutoavtalen når den går ut i 2012.

Avtalen ble forhandla frem i Japan i 1997, etter at klimaproblemet for alvor ble satt på den internasjonale dagsorden i 1992. Da ble FNs klimakonvensjon vedtatt. Denne konvensjonen pålegger land som har undertegnet, å stabilisere utslippene av drivhusgasser på et nivå som forhindrer menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.

Protokollen sier at verdens rikeste land skal kutte sine utslipp av seks klimagasser med minst 5% prosent innen 2012 sammenlignet med utslippsnivået i 1990. EU skal senke sine utslipp med 8 %, USA med 7 %, og Japan med 6 %.

Norge fikk som følge av forhandlingene om Kyoto-protokollen mulighet til å øke sine utslipp med 1 % fra 1990-nivå. Vi har hittil økt med ca. 8 %. Dersom det ikke blir innført nye klimatiltak, vil utslippene i 2010 sannsynligvis ha økt til 22% over Norges forpliktelser etter Kyoto-avtalen.

Reduksjonene skal i hovedsak skje ved kutt i innenlandske utslipp. Det åpnes for at kutt kan skje gjennom ulike markedsmekanismer. Mekanismene skal sørge for at reduksjonene skjer på en så kostnadseffektiv måte som mulig.

KVOTEHANDEL

Kvotehandel betyr at bedrifter som har utslipp til overs etter at de har gjennomført sine kutt, kan selge overskuddet til virksomheter som sliter med å redusere utslippene. Dette er begrenset til industriland.

Felles gjennomføring innebærer at bedrifter i industriland betaler for tiltak som reduserer utslippene i et annet land, for eksempel ved å investere i ny teknologi i et kullkraftverk i et annet land. Den som betaler får dermed rett til å slippe ut mer hjemme.

Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) åpner for at bedrifter i industriland kan sikre seg utslippskreditt, dvs rett til å slippe ut klimagasser, ved å betale for klimatiltak i utviklingsland som ikke har fått fastsatt utslippskvoter. Forutsetningen er at tiltakene skal bidra til bærekraftig utvikling.

Kyotoprotokollen er en bindende internasjonal avtale. Nå har 184 land sluttet seg til avtalen. USA og Australia har ikke ratifisert avtalen, selv om USA alene står med ca 25% av utslippene på kloden. Du kan lese mer på Miljøstatus i Norge.

VARMERE KLODE

Etter den industrielle revolusjonen i siste halvdel av 1700-tallet har konsentrasjonen av karbondioksid, metan og lystgass økt kraftig og gir en forsterka drivhuseffekt. Ifølge FNs klimapanel har dette ført til økt global gjennomsnittstemperatur. Den globale middeltemperaturen har økt med om lag 0,6 °C over de siste 150 årene.

De regionale endringene, for eksempel i nordområdene, kan bli mye sterkere. FNs klimapanel regner med at gjennomsnittstemperaturen vil stige med mellom 1,4 og 5,8 °C i tidsrommet 1990-2100.

Denne ABC'en ble utarbeida i Aftenposten i 2005, og jeg har oppdatert noen av tallene. Les også mer om avtalen på Wikipedia.