968 klimademonstranter arrestert. Det er mange. Og det virker som om det danske politiet har innarbeidet svært så effektive rutiner for å 'tape' folk fast i asfalten og la dem sitte når de er anholdt. Virker ikke særlig sympatisk. Noen sier politiet opptrådte helt paranoid.
For det som skjer i København nå, er jo i forlengelsen av det Mark Lynas sa i boka si, Seks grader, - sitatet som har stått i høyremargen på bloggen min i flere år:
"Det burde vært oppløp i
gatene, folk burde skreket
fra hustakene, det burde ha
blitt gitt instruksjoner til
parlamentet, og det burde
vært 24 timers dekning
av saken i alle kanaler. Men
ingenting av dette skjedde."
Men nå skjer det noe, omsider. Jeg støtter opprøret mot apatien og den totalt uforståelige ansvarsfraskrivelsen som vi ser i det politiske liv. Og ute blant folk flest.
Kloden er inne i en av de største forandringer vi har kunnet registrere på mange millioner år.
Vi frigir og pusher store mengder CO2 ut i atmosfæren, og dette fører til reaksjoner i luft og verdenshav. Vi vet det, - javisst, men velger å ikke gjøre noe med det. Det koster for mye - og det er pengene som regjerer denne vår verden. Penger, og handlingslammelse.
Noen må reagere.
Derfor går tankene mine, på denne tredje søndagen i advent, til de demonstrantene som - skyldige, eller ikke skyldige - har sittet 3-4 timer fastlenket på kald asfalt i København. De forteller oss noe om et engasjement og et alvor som jeg håper blir tydeligere og tydeligere for oss alle. Jeg drikker morrakaffen ved kjøkkenbordet og ser ut på et halvlyst, tynt snø- og islagt Tromsø. Og ønsker at jeg var i København, sammen med dem.
Les noen av reaksjonene på NRKs nye klimasider, her. Eller hos VG, her.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar