Vil ikke innse
James Hansen, sjef for NASA Goddard Institute of Space Studies sier at “- the point at which major climate disruption is inevitable, is already upon us”. En stor klimaendring er uungåelig, - den er allerede her. Vi vil bare helst ikke innse det.
James Hansen, sjef for NASA Goddard Institute of Space Studies sier at “- the point at which major climate disruption is inevitable, is already upon us”. En stor klimaendring er uungåelig, - den er allerede her. Vi vil bare helst ikke innse det.
James Hansen sier videre: ”The outcome is likely to turn out worse than most people think”. Dette er ett av problemene med å skulle formidle tanker rundt et slikt budskap. Det er ubehagelig å tenke på. Og disse ubehagelige tankene vil vi helst ikke ta inn over oss.
Vippepunkt
- Hva menes egentlig med vippepunkt?
I en vitenskapelig definisjon sier man at et vippepunkt refererer til ”en grenseverdi – eller et kritisk punkt, hvor den aller minste forandring kan endre på tilstanden eller utviklinga i et system”. Fordi Arktis nå oppvarmes to til tre ganger så hurtig som resten av verden, er det sannsynlig at Arktis nærmer seg kritiske grenser eller vippepunkter før resten av kloden. Dette fører til hurtige økologiske endringer som kommer langt tidligere enn andre steder på jorda. Noen av disse prosessene er forlengst i gang.
Polisen smelter
Nedgangen i utbredelse av havis i Arktis i sommermånedene, viser at klimaendringa nå er gått inn i en ny fase.
- Hva menes egentlig med vippepunkt?
I en vitenskapelig definisjon sier man at et vippepunkt refererer til ”en grenseverdi – eller et kritisk punkt, hvor den aller minste forandring kan endre på tilstanden eller utviklinga i et system”. Fordi Arktis nå oppvarmes to til tre ganger så hurtig som resten av verden, er det sannsynlig at Arktis nærmer seg kritiske grenser eller vippepunkter før resten av kloden. Dette fører til hurtige økologiske endringer som kommer langt tidligere enn andre steder på jorda. Noen av disse prosessene er forlengst i gang.
Polisen smelter
Nedgangen i utbredelse av havis i Arktis i sommermånedene, viser at klimaendringa nå er gått inn i en ny fase.
Året 2007 smelta det så mye arktisk is om sommeren at kurven viser et helt klart knekk i forhold til den langt jevnere nedgangen de siste 50 årene.
Den arktiske havisen er ett av nøkkelelementene i verdens klimasystemer, og dette gjør endringene i Arktis svært viktige for resten av verden. Det er ennå mye vi ikke vet om havstrøm, nedsmelting og marine økosystemer i Arktis.
- Hva skjer med alge og planktonveksten som er grunnlaget for alt liv i havet? - Hva skjer med isalgene når isen blir borte om sommeren? - Hva skjer med systemene som er i næringspyramiden for fiskerier og marine sjøpattedyr som sel, hval og isbjørn?
- Hva skjer med alge og planktonveksten som er grunnlaget for alt liv i havet? - Hva skjer med isalgene når isen blir borte om sommeren? - Hva skjer med systemene som er i næringspyramiden for fiskerier og marine sjøpattedyr som sel, hval og isbjørn?
Polisen blir tynnere
I fjor var jeg på tokt med kystvaktskipet KV Svalbard til Framstredet.
Dette stredet mellom Øst-Grønland og Svalbard er det stedet der 90 % av isen fra polbassenget kommer ut av Polhavet. Glasiologene sjekket isen i området og fant bare ettårsis.
Den gamle flerårsisen som før har dekket større deler av det polare bassenget, er borte. Og for hvert år som går, blir det mindre av den ”gamle”, tykkere flerårsisen i Polhavet.
Sommerisen blir borte
De nyeste antagelsene antyder at Polhavet vil være isfritt, med et dekke som i all hovedsak består av ettårsis om vinteren, om to til tre tiår fra nå. Eller kanskje enda tidligere.
Slike omfattende endringer i havisen vil få uforutsette virkninger på arktiske økosystemer. Fallet i figuren som viser isutbredelsen på den nordlige halvkule (over: Northern Hemisphere Sea Ice Extent), antyder at vi allerede har nådd et vippepunkt. Fra 2007 er endringene ikke lenger i tråd med den tidligere skrånende kurven, den gjør et brått knekk.
De nyeste antagelsene antyder at Polhavet vil være isfritt, med et dekke som i all hovedsak består av ettårsis om vinteren, om to til tre tiår fra nå. Eller kanskje enda tidligere.
Slike omfattende endringer i havisen vil få uforutsette virkninger på arktiske økosystemer. Fallet i figuren som viser isutbredelsen på den nordlige halvkule (over: Northern Hemisphere Sea Ice Extent), antyder at vi allerede har nådd et vippepunkt. Fra 2007 er endringene ikke lenger i tråd med den tidligere skrånende kurven, den gjør et brått knekk.
Spørsmålet om når Polhavet blir isfritt, har lenge vært diskutert:
I 2004 sa forskerne i ACIA-rapporten at sommerisen ville være borte mellom 2070 og 2100. Altså kunne det gå mellom 60 og 90 år til det skjedde. I dag sier mange forskere: 20-30 år til det skjer. Men den amerikanske forskeren Jay Zwally som jobber med issatelittprosjektet hos NASA Goddard og analyserer satelittbildene av isen over Arktis, sier i et intervju at han mener 2013 er et mulig tidspunkt for total nedsmelting av sommerisen i Arktis. Det er bare fire år til. Og det er snart. Polisen er kjøleskapet i nord, og det er satt til avising. Jordas fryseboks er i ferd med å tine.
Et glass som velter
"The sea ice is decreasing faster than all the models predicted," sier Jay Zwally. Og for å illustrere hva han mener med vippepunkt, skråstiller han et glass på bordet foran seg og slipper det. Hvis vinkelen ikke er for bratt, vipper glasset tilbake til sin opprinnelige posisjon på bordet. Men vinkler han glasset for skrått mot bordflata, faller det. “Within a few years - five to less than 10 years - the Arctic could be free of sea ice in the summer”, sier Jay Zwally.
Lenke: Se intervjuet på Youtube.com
Har et system kommet over et visst punkt, skjer det noe nytt og annerledes enn før: Hvis ”systemet” er et glass med vann som har blitt holdt på skrå, vil et vippepunkt føre til at glasset faller og at vannet renner ut.
En helt ny situasjon har oppstått. Setter du glasset opp på bordplata igjen, vil vannet allerede ha rent ut og glasset er tomt. Systemet har gjennomgått en total endring, slik som vi nå kan forvente oss i Arktis. Og etter endringen kommer en situasjon som omtales som ”uforutsigbar”. Eller på engelsk: ”With unpredicted effects”.
Jay Zwally får støtte fra seniorforsker Mark Serreze ved det anerkjente National Snow and Ice Data Center i Colorado i USA. “- We could very well be in that quick slide downward in terms of passing a tipping point,” sier Serreze, “It’s tipping now. We’re seeing it happen now.”
Utviklinga i Arktis går så raskt at han syns det er vanskelig å skjønne hva som skjer. “It also means that climate warming is coming larger and faster than the models are predicting and nobody’s really taken into account that change yet,” he said. Andre forskere som James Hansen, sjefen for NASA’s Goddard Institute of Space Studies, er enig. Han sier at nedsmelting av havisen “- is the best current example of a tipping point.”
Følg utviklinga på websiden til
National Snow and Ice Data Centre som daglig oppdaterer satellitt nedlesninger når det gjelder isutbredelsen i Arktis.
Årets kurve ser ut til å nærme seg minumsåret 2007, - året som fikk verden til for alvor å fatte at store ting er i gang når det gjelder is og nedsmelting på kloden. Først til høsten vil vi kunne se om det blir nytt rekordår og om polisen smelter mer enn for to år siden. Årlige variasjoner vil hele tida forekomme, det er ikke forandringen fra ett år til det neste som er vesentlig, det er trenden. Og den er klar nok.
Stoler på seriøse forskere
Er Arktis ved et vippepunkt? Jeg støtter meg på seriøse forskere, og tror vi har nådd dit allerede. Jeg ser på brefronten i Ny Ålesund. Jeg var der i fjor, og jeg var der for 20 år siden. Forskjellen er i øyenfallende. Det tiner sånn at forskjellen sees med det blotte øye. Breene på Svalbard er i tilbakegang. Det tiner på Grønland. Og det tiner på de is- og snørike toppene i Himalaya, i Alpene og i Andesfjellene.
Isen i Arktis er viktig for klimasystemene på resten av kloden. Og enda fins det folk som våger å gi sin stemme til Siv Jensen og Fremskrittspartiets enøyde, eller skal vi si: blinde klimaoppfatning. Det er skummelt!
Forventninger til møtet i København
Så hvor blir det av klimaforpliktelsene? Jeg tror ikke man trenger å forske så mye mer for å måtte bevise at store ting er i ferd med å skje på kloden. Det jeg ser etter, er fakta og fysiske målinger. De trenger vi ikke diskutere. Men jeg er bekymret for framtida. Og jeg er bekymret over handlingslammelsen hos verdens politikere. Vi må slutte å snakke, vi må snart se handling. Derfor ser jeg fram til klimamøtet i København i desember og håper at viktige avgjørelser blir tatt.
Så hvor blir det av klimaforpliktelsene? Jeg tror ikke man trenger å forske så mye mer for å måtte bevise at store ting er i ferd med å skje på kloden. Det jeg ser etter, er fakta og fysiske målinger. De trenger vi ikke diskutere. Men jeg er bekymret for framtida. Og jeg er bekymret over handlingslammelsen hos verdens politikere. Vi må slutte å snakke, vi må snart se handling. Derfor ser jeg fram til klimamøtet i København i desember og håper at viktige avgjørelser blir tatt.
Det haster.
Når så er sagt, ville jeg personlig gjerne blitt igjen om bord i ”Jan Mayen” ei stund til. Men reisa er over. Derfor takker jeg for følge, takker besetninga ombord, takker toktledelse, forskere og ATP-prosjektet fordi de har gitt innsyn i kompliserte prosesser som skal være med og fortelle noe om hvordan vi bør forvalte framtida her på kloden. En takk også til stasjonsfolket i Hornsund og på Bjørnøya som tok vennlig imot besøk og holder et vaktsomt øye på vær- og temperaturendringer i nord.
1 kommentar:
Takk for interessant informasjon
Legg inn en kommentar