Viser innlegg med etiketten Arktis. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Arktis. Vis alle innlegg

lørdag 29. august 2009

ARKTIS PÅ VIPPEPUNKTET

Jeg forlot forskningsfartøyet «Jan Mayen» etter å ha tilbrakt to uker om bord sammen med forskere fra hele Europa i juni. Og jeg reflekterer gjerne over spørsmålet om vippepunkter, slik jeg ser det. Jeg tror at Arktis nå passerer, eller allerede har passert et vippepunkt, og dette er ei oppfatning som jeg deler med en del seriøse forskere, politiske kommentatorer og mange klimaaktivister. Jeg tror at ord som ”vippepunkt” eller ”knekkpunkt” snart blir en del av dagligtalen.

Vil ikke innse
James Hansen, sjef for NASA Goddard Institute of Space Studies sier at “- the point at which major climate disruption is inevitable, is already upon us”. En stor klimaendring er uungåelig, - den er allerede her. Vi vil bare helst ikke innse det.

James Hansen sier videre: ”The outcome is likely to turn out worse than most people think”. Dette er ett av problemene med å skulle formidle tanker rundt et slikt budskap. Det er ubehagelig å tenke på. Og disse ubehagelige tankene vil vi helst ikke ta inn over oss.

Vippepunkt
- Hva menes egentlig med vippepunkt?
I en vitenskapelig definisjon sier man at et vippepunkt refererer til ”en grenseverdi – eller et kritisk punkt, hvor den aller minste forandring kan endre på tilstanden eller utviklinga i et system”. Fordi Arktis nå oppvarmes to til tre ganger så hurtig som resten av verden, er det sannsynlig at Arktis nærmer seg kritiske grenser eller vippepunkter før resten av kloden. Dette fører til hurtige økologiske endringer som kommer langt tidligere enn andre steder på jorda. Noen av disse prosessene er forlengst i gang.

Polisen smelter
Nedgangen i utbredelse av havis i Arktis i sommermånedene, viser at klimaendringa nå er gått inn i en ny fase.


Året 2007 smelta det så mye arktisk is om sommeren at kurven viser et helt klart knekk i forhold til den langt jevnere nedgangen de siste 50 årene.
Den arktiske havisen er ett av nøkkelelementene i verdens klimasystemer, og dette gjør endringene i Arktis svært viktige for resten av verden. Det er ennå mye vi ikke vet om havstrøm, nedsmelting og marine økosystemer i Arktis.
- Hva skjer med alge og planktonveksten som er grunnlaget for alt liv i havet? - Hva skjer med isalgene når isen blir borte om sommeren? - Hva skjer med systemene som er i næringspyramiden for fiskerier og marine sjøpattedyr som sel, hval og isbjørn?



Polisen blir tynnere
I fjor var jeg på tokt med kystvaktskipet KV Svalbard til Framstredet.
Dette stredet mellom Øst-Grønland og Svalbard er det stedet der 90 % av isen fra polbassenget kommer ut av Polhavet. Glasiologene sjekket isen i området og fant bare ettårsis.
Den gamle flerårsisen som før har dekket større deler av det polare bassenget, er borte. Og for hvert år som går, blir det mindre av den ”gamle”, tykkere flerårsisen i Polhavet.

Sommerisen blir borte
De nyeste antagelsene antyder at Polhavet vil være isfritt, med et dekke som i all hovedsak består av ettårsis om vinteren, om to til tre tiår fra nå. Eller kanskje enda tidligere.
Slike omfattende endringer i havisen vil få uforutsette virkninger på arktiske økosystemer. Fallet i figuren som viser isutbredelsen på den nordlige halvkule (over: Northern Hemisphere Sea Ice Extent), antyder at vi allerede har nådd et vippepunkt. Fra 2007 er endringene ikke lenger i tråd med den tidligere skrånende kurven, den gjør et brått knekk.
Spørsmålet om når Polhavet blir isfritt, har lenge vært diskutert:
I 2004 sa forskerne i ACIA-rapporten at sommerisen ville være borte mellom 2070 og 2100. Altså kunne det gå mellom 60 og 90 år til det skjedde. I dag sier mange forskere: 20-30 år til det skjer. Men den amerikanske forskeren Jay Zwally som jobber med issatelittprosjektet hos NASA Goddard og analyserer satelittbildene av isen over Arktis, sier i et intervju at han mener 2013 er et mulig tidspunkt for total nedsmelting av sommerisen i Arktis. Det er bare fire år til. Og det er snart. Polisen er kjøleskapet i nord, og det er satt til avising. Jordas fryseboks er i ferd med å tine.

Et glass som velter
"The sea ice is decreasing faster than all the models predicted," sier Jay Zwally. Og for å illustrere hva han mener med vippepunkt, skråstiller han et glass på bordet foran seg og slipper det. Hvis vinkelen ikke er for bratt, vipper glasset tilbake til sin opprinnelige posisjon på bordet. Men vinkler han glasset for skrått mot bordflata, faller det. “Within a few years - five to less than 10 years - the Arctic could be free of sea ice in the summer”, sier Jay Zwally.

Lenke:
Se intervjuet på Youtube.com

Har et system kommet over et visst punkt, skjer det noe nytt og annerledes enn før: Hvis ”systemet” er et glass med vann som har blitt holdt på skrå, vil et vippepunkt føre til at glasset faller og at vannet renner ut.

En helt ny situasjon har oppstått. Setter du glasset opp på bordplata igjen, vil vannet allerede ha rent ut og glasset er tomt. Systemet har gjennomgått en total endring, slik som vi nå kan forvente oss i Arktis. Og etter endringen kommer en situasjon som omtales som ”uforutsigbar”. Eller på engelsk: ”With unpredicted effects”.

Jay Zwally får støtte fra seniorforsker Mark Serreze ved det anerkjente National Snow and Ice Data Center i Colorado i USA. “- We could very well be in that quick slide downward in terms of passing a tipping point,” sier Serreze, “It’s tipping now. We’re seeing it happen now.”
Utviklinga i Arktis går så raskt at han syns det er vanskelig å skjønne hva som skjer. “It also means that climate warming is coming larger and faster than the models are predicting and nobody’s really taken into account that change yet,” he said. Andre forskere som James Hansen, sjefen for NASA’s Goddard Institute of Space Studies, er enig. Han sier at nedsmelting av havisen “- is the best current example of a tipping point.”

Følg utviklinga på websiden til
National Snow and Ice Data Centre som daglig oppdaterer satellitt nedlesninger når det gjelder isutbredelsen i Arktis.

Årets kurve ser ut til å nærme seg minumsåret 2007, - året som fikk verden til for alvor å fatte at store ting er i gang når det gjelder is og nedsmelting på kloden. Først til høsten vil vi kunne se om det blir nytt rekordår og om polisen smelter mer enn for to år siden. Årlige variasjoner vil hele tida forekomme, det er ikke forandringen fra ett år til det neste som er vesentlig, det er trenden. Og den er klar nok.

Stoler på seriøse forskere
Er Arktis ved et vippepunkt? Jeg støtter meg på seriøse forskere, og tror vi har nådd dit allerede. Jeg ser på brefronten i Ny Ålesund. Jeg var der i fjor, og jeg var der for 20 år siden. Forskjellen er i øyenfallende. Det tiner sånn at forskjellen sees med det blotte øye. Breene på Svalbard er i tilbakegang. Det tiner på Grønland. Og det tiner på de is- og snørike toppene i Himalaya, i Alpene og i Andesfjellene.

Isen i Arktis er viktig for klimasystemene på resten av kloden. Og enda fins det folk som våger å gi sin stemme til Siv Jensen og Fremskrittspartiets enøyde, eller skal vi si: blinde klimaoppfatning. Det er skummelt!

Forventninger til møtet i København
Så hvor blir det av klimaforpliktelsene? Jeg tror ikke man trenger å forske så mye mer for å måtte bevise at store ting er i ferd med å skje på kloden. Det jeg ser etter, er fakta og fysiske målinger. De trenger vi ikke diskutere. Men jeg er bekymret for framtida. Og jeg er bekymret over handlingslammelsen hos verdens politikere. Vi må slutte å snakke, vi må snart se handling. Derfor ser jeg fram til klimamøtet i København i desember og håper at viktige avgjørelser blir tatt.

Det haster.

Når så er sagt, ville jeg personlig gjerne blitt igjen om bord i ”Jan Mayen” ei stund til. Men reisa er over. Derfor takker jeg for følge, takker besetninga ombord, takker toktledelse, forskere og ATP-prosjektet fordi de har gitt innsyn i kompliserte prosesser som skal være med og fortelle noe om hvordan vi bør forvalte framtida her på kloden. En takk også til stasjonsfolket i Hornsund og på Bjørnøya som tok vennlig imot besøk og holder et vaktsomt øye på vær- og temperaturendringer i nord.

fredag 8. mai 2009

NASA-FORSKER SPÅR ET ISFRITT ARKTIS SOMMEREN 2013

NASA-forskeren Jay Zwally forutsier nå det andre har antydet før: Et isfritt Arktis sommeren 2013. Dette overgår det meste av tidligere scenarier, som antyda et isfritt sommer-Arktis fra årene 2070-2100. Dette slås fast blant anna fast i ACIA-rapporten som kom i 2004.

En sterk illustrasjon av hva som menes med 'tipping point' finner du på videoen på youTube, der forsker Jay Zwally blir intervjuet. Se videoen her.

ARCTIC TIPPING POINT

Forsker hos NASA Goddard, Jay Zwally, jobber med is-satelittdata fra Arktis og sier følgende:

The sea ice is decreasing faster than all the models predicted. We not only have the warming of the atmosphere, we have a warming of the ocean that is affecting this. It has been surprising to everybody, this decrease in area. This is a marked departure, and this is suggesting to us that maybe we are getting at this tipping point.

søndag 5. oktober 2008

ARKTIS BRYTES OPP

Klimabloggen har en lang og inngående artikkel om temaet.

Bildet fra NASA gir en klar pekepinn om situasjonen.

fredag 26. september 2008

NEST LAVESTE ISDEKKE MÅLT

Så nådde vi ned til det nest laveste isdekket i Arktis målt i den tida satelittmålingene har foregått, i året 2008.

Ikke akkurat noe å skryte av.

Dette er omtalt så mange steder at jeg ikke skriver mer om det her, men henviser til Klimaløftet som har en bra artikkel.

Årets måling tyder på en stadig nedagående endring når det gjelder ismengde rundt den nordlige polen i sommerhalvåret. Og at nedsmeltinga går fortere enn noen av forskerne tidligere har tort å anta.

søndag 14. september 2008

ØKENDE BEKYMRING. KALDE FAKTA

I en lang rekke artikler omtales nå den rekordartede nedsmeltinga i Arktis. I Adresseavisa finner du en svær og detaljert artikkel om Arktis som klodens termometer.

På Svalbard har kirkas folk hatt klimaseminar og holdt messe ved Von Postbreen i Tempelfjorden hvor de har bedt om at isen blir bevart:

Deltagerne var fredag med på en bønnemesse ved brefronten i Tempelfjorden, der man ba Vårherre passe på isen og klimaendringene, skriver Aftenposten.

Nå tviler jeg på at dette har noen som helst virkning på nedsmeltinga, men det er rørende. Jeg liker kirkas tydelige engasjement. Og jeg skjønner biskop Sofie av Grønland som ser at naturgrunnlaget for hennes folk, inuittene, er i stor endring. Mer om denne saken kan du lese på Aftenpostens klimaside Het Klode.

Der finner du også et oppslag med Sir Nicholas Stern, som skrev rapporten om hvor mye det ville koste verden ikke å ta inn over seg at vi må starte reduksjon av CO-2 utslippenene våre nå.

Han sier at det er tull å tro på klima-tvilerne. Jeg er enig, og mener vi har passert den tvilen for lenge sia. Media kaster bort en masse energi og spalteplass på folk som gjør hva de kan for å tildekke hvilket stort alvor vi faktisk står overfor. I Statene drives mange steder en bevisst feil-informasjon for å skjule fakta. Sammen tendens ser vi her til lands. Det er skremmende.

Noen reagerer. Heldigvis. I en kronikk den 11. september skriver 8 seniorprofessorer innafor en rekke fag, blant dem Ottar Brox, at alvoret krever handling. De stifter nå gruppa Concerned Scientists Norway.




















For de kalde fakta ligger på bordet. Akkurat nå skjer den nest største nedsmelting av is i polarbassenget i vår tid.

Flerårsisen er i ferd med å forsvinne fra Arktis. Forskerne himler med øynene over at nedsmeltinga sprenger alle modeller og går mye raskere enn noen har kunnet forutse. Og selv om vi ikke når en ny negativ rekordnedsmelting i 2008, ser vi at dette betyr ei oppvarming av Moder jord som går fortere enn jeg liker. Og mange med meg.

Iskartet er hentet fra NSIDC sine nettsider, som daglig oppdaterer målingene i nord.

onsdag 13. august 2008

NORDVESTPASSASJEN ÅPEN

Nordvestpassasjen er åpen og isen i Arktis smelter med rekordfart. Issmeltinga i Arktis har skutt fart de siste ti dagene, og enorme mengder is er forsvunnet. Hvert døgn smelter om lag 112.000 kvadratkilometer is, et areal tilsvarende en tredel av Norges flateinnhold, skriver adressa.no. Kart og data er henta fra nettsiden til National Snow and Ice Data Center

Det er nesten 50 prosent større issmelting i døgnet enn det som er normalt for begynnelsen av august. Forskerne forklarer det store tempoet på issmeltinga med at det er tynn førsteårsis som smelter svært fort.
Det var nettopp dette vi så under oppholdet i Framstredet i mai i år; det ble nesten bare registrert førsteårsis. Den gamle tjukke isen som var venta i strømmen ut av Polhavet, fant vi ikke.

Journalist Ole Magnus Rapp i Aftenposten kommenterer denne utviklinga i sin artikkel i Aftenposten her.

- Det betyr at oljeselskapene får stadig større områder med isfritt hav til rådighet. Utover dette finner vi svært få effekter som kan tolkes som positive, sier Pål Prestrud som er direktør ved Cicero, senter for internasjonalt klima og miljøforskning, til Aftenposten.

Mer kan du også lese på nyhetssida til NRK Nordnytt

tirsdag 6. mai 2008

ISKART

De aller fleste kjenner den kjappe væroversikten som man finner på yr.no. Men vet du at de også legger ut kart som viser hvordan isen til enhver tid ligger i nordområdene? Iskartene finner du her og du kan se Nordsjøen, Barentshavet, Svalbard eller hele det arktiske nordområdet, som dette.

Kartene skiller mellom fastis, tettere og løsere drift, og gir et klart oversiktsbilde over situasjonen fra dag til dag. Til nytte for den som skal opp til 80 grader nord og inn i isen, selvfølgelig. Men også for den som er nysgjerrig på hvordan forholdene i nordområdene er i ferd med å endre seg over tid.