Nalan Koç fra Norsk Polarinstitutt har publisert en artikkel i tidsskriftet Nature. Her er hele saken, skrevet av Karine Nigar Aarskog i Svalbardposten.Om 20 år kan sentrale deler av Polhavet i Arktis være isfritt deler av året for første gang på mellom 14 og 15 millioner år.
– Det forteller mye om hvor drastisk klimaet er i ferd med å endre seg, sier professor Nalân Koç fra Norsk Polarinstitutt. Hun leder et internasjonalt forskningsprosjekt som i en artikkel i tidsskriftet Nature nå fører bevis for at det begynte å danne seg havis i det arktiske polhavet allerede for 47 millioner år siden.
Sammen med blant andre Catherine E. Stickley fra Universitetet i Tromsø viser Nalân Koç til funnet av en spesiell type fossile planteplankton fra sedimentkjerner hentet 260 meter under havbunnen i Polhavet. Disse algene, sammen med funn av sandpartikler fraktet med isen, forteller mye om når og hvordan den arktiske havisen ble dannet, ifølge en pressemelding fra Norsk Polarinstitutt.
Havisens historie i Arktis er lite kjent, men forskerne er helt sikre på at den ikke alltid har eksistert. For 47,5 millioner år siden begynte trolig Polhavet å fryse til. Dette var starten på en 16 millioner år lang periode med et kjøligere klima på jorda. De første 31 til 35 millioner år av denne perioden lå det bare sesongis i Polhavet, som ble dannet om høsten og vinteren, og smeltet igjen om våren og sommeren, slik ettårsisen i Polhavet gjør i dag. Det la seg ikke helårs havis i Arktis før for 14-15 millioner år siden. Det er dette isdekket man ser er i ferd med å forsvinne. Forskere mener at hele Polhavet kan være isfritt om sommeren allerede i 2030. – I et geologisk perspektiv blir det i så fall en spesiell hendelse, sier Koç.
I motsetning til hva forskerne hittil har trodd, viser de fossile funnene under Polhavet at havisen i Arktis er eldre enn havisen i Antarktis. Den arktiske isen ble dannet på et tidspunkt hvor nivået av karbondioksid i atmosfæren var på vei ned og hvor klimaet også ble kaldere. Havisen i Antarktis ble dannet senere. Både geografien og miljøet på jorda for 47 millioner år siden kan være medvirkende årsaker til dette. Det arktiske havet begynte å fryse til blant annet fordi det ble tilført betydelige mengder ferskvann og dermed ble mindre saltholdig.
Foto: Sebastian Gerland, Norsk Polarinstitutt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar