ARCTIC TIPPING POINTS

Nytt EU-tokt mot iskanten starter neste uke. Da går turen nordover igjen, og jeg får plass på forskningsfartøyet Jan Mayen som skal til Svalbard, iskanten og Framstredet. Da blir det proff blogg hos NRK under tittelen Arktis på vippepunktet. Daglig, hvis vi har forbindelse. Så følg med.

Bloggen finner du på www.nrk.no/nordnytt. Jeg skal etter beste evne beskrive turen nordover, der forskere fra hele Europa ser på livet i vannmassene for å sjekke hva som skjer når temperaturen i havet endrer seg. Dette er et EU-prosjekt som kalles Arctic Tipping Point. Og som mange klimatinteresserte vil vite, foregår det en stor diskusjon om hvorvidt vippepunktet for nedsmelting av polisen er nådd, slik at smeltinga fortsetter uansett hva vi gjør med CO2-innholdet i atmosfæren. Det er derfor et alvorlig tema som skal skildres og debatteres.

Jeg har med en perm full av artikler, og det blir forelesninger ombord hver eneste dag, slik at vi som følger toktet blir oppdatert og orientert. Toktet skal ta prøver i ulike lag av vannmassene, og turen går via Bjørnøya, Hopen, Hornsund på sørvestkysten av Spitsbergen og videre via Kongsfjorden og Ny Ålesund opp til iskanten. Så går Jan Mayen over til Framstredet med retur til Longyearbyen der forskerne skal ta i bruk UNIS sine lokaler for å se på prøvene de har henta opp.

Så heng på, blogglesere! Det kan bli stoff både til debatt, hygge og nytte. Kaldt og vakkert. Nordfra, nok en gang.

Bildet over, fra øya Hopen, har jeg funnet på met.no. Hopen er den minste av alle værvarslingstasjonene i nord, og jeg håper vi kommer nært nok til å ta en tur i land.

NASA-FORSKER SPÅR ET ISFRITT ARKTIS SOMMEREN 2013

NASA-forskeren Jay Zwally forutsier nå det andre har antydet før: Et isfritt Arktis sommeren 2013. Dette overgår det meste av tidligere scenarier, som antyda et isfritt sommer-Arktis fra årene 2070-2100. Dette slås fast blant anna fast i ACIA-rapporten som kom i 2004.

En sterk illustrasjon av hva som menes med 'tipping point' finner du på videoen på youTube, der forsker Jay Zwally blir intervjuet. Se videoen her.

ARCTIC TIPPING POINT

Forsker hos NASA Goddard, Jay Zwally, jobber med is-satelittdata fra Arktis og sier følgende:

The sea ice is decreasing faster than all the models predicted. We not only have the warming of the atmosphere, we have a warming of the ocean that is affecting this. It has been surprising to everybody, this decrease in area. This is a marked departure, and this is suggesting to us that maybe we are getting at this tipping point.

FILMET RAS I LONGYEARBYEN

Svalbardposten har lagt ut en video som viser snøraset som løsna fra Gruve 2b-fjellet i slutten av mars, - og som kom helt ned til veien mellom skolen og Nybyen. Dette var ei strekning vi stadig trafikerte da vi var på besøk i Longyearbyen under Polarjazz, og det ser skikkelig heftig ut der det raser nedover fjellsida.

Egentlig skulle raset utløses av sprengninger, som også blir vist på videoen, men da de sprengte hadde allerede det første gigantraset tatt med det meste av snøen. Du kan se videoen hos Svalbardposten her. Avisa har fine nettsider med nyheter fra den nordlige øygruppa som du finner her.

GIGANTFLAK LØSRIVES I ANTARKTIS

Et nytt gigantisk isflak på størrelse med øya Jamaika er i ferd med å bli løsrevet fra den Antarkiske is-shelfen. Les mer om saken her.

2 AV 3 ISBJØRNER BORTE INNEN 2050

To av tre isbjørner er utrydda om førti år. Det skriver Dagbladet i en artikkel, og det er ikke hyggelige nyheter. Hele saken kan du lese her. Kartet viser områder der isbjørnen ferdes, de største sirklene angir de største populasjonene. I 'vårt' område anslår forskerne at det er omlag 3000 isbjørner. Kartet er sakset fra WWF.

GLOBAL SUKSESS

Earth Hour 2009 ble en global suksess. Over 4000 byer i 88 land slukket lyset for klimaet. I Norge slukket vi fem millioner 40 watts lyspærer.

Operaen, Slottet, Stortinget og en rekke andre kjente bygninger ble mørklagt. Over 100 norske kommuner med til sammen drøyt tre millioner innbyggere deltok. Les mer om min tur gjennom Tromsø by under Earth Hour på ORDFRONT-bloggen min. Eller om den internasjonale innsatsen på WWF-Earth Hour.

JORDAS TIME NÆRMER SEG

Jeg minner alle mine venner og blogglesere om at det går mot jordas time, der vi kan delta og markere vår bekymring for klimaendringene på kloden.

Du kan se den internasjonale sida her, lese mer og melde deg på som deltager på denne sida. Hos WWF finnes det en video som viser forandringene i store utenlandske byer før og under Earth Hour og den er det verdt å ta en titt på.

Meld deg på, da vel! Slukk lyset en time med bevissgjøring om det som skjer på kloden. Legg inn registreringa di hvis du ikke har gjort det. Kanskje blir vi en milliard mennesker som deltar? Det er si så fall storveis!

Også den norske kirka tar del i denne verdensomspennende kampanjen. Og mange av kommunene i hele landet. Du óg? Og noen du kjenner?

ONE CRAPPY LEAP FOR MANKIND

Dette er et innlegg om CO-2 nivåene på kloden som øker og øker. Til tross for finanskrise og andre problemer på kloden, går CO-2 nivået opp og er nå det høyeste på 650 000 år:

One crappy leap for mankind:
World carbon dioxide levels jump 2.3 ppm in 2008 to highest in 650,000 years, skriver nettsidene til Gristmill i dette innlegget. Les hele saken her.

KLIMAKLOKKER

I det jeg skriver dette, er det 300 dager, 5 timer og 5 minutter igjen til det store klimamøtet i København i desember. Her skal det forhandles fram en ny internasjonal klimaavtale for verden når den gamle Kyotoavtalen går ut i 2012.

Hva er vitsen? Å legge noen internasjonale reguleringer på klodens nasjoner når det gjelder utslipp som er med på å øke den globale oppvarminga. Så enkelt, og så vanskelig.
- Mens gresset gror, dør kua. Det kan være en ekkel sannhet å ta inn over seg. Og vi har det travelt nå. Vil du sjekke nedtellinga kan du klikke på Klimaklokkene og ta en kikk på noen av fristene.

KYOTOAVTALENS-ABC

Kanskje på tide med en liten ABC-reprise om Kyotoavtalen. Den trådte i kraft som internasjonal lov 16. februar 2005. På Københavnmøtet i desember i år skal det forhandles fram en ny avtale som skal etterfølge Kyoutoavtalen når den går ut i 2012.

Avtalen ble forhandla frem i Japan i 1997, etter at klimaproblemet for alvor ble satt på den internasjonale dagsorden i 1992. Da ble FNs klimakonvensjon vedtatt. Denne konvensjonen pålegger land som har undertegnet, å stabilisere utslippene av drivhusgasser på et nivå som forhindrer menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.

Protokollen sier at verdens rikeste land skal kutte sine utslipp av seks klimagasser med minst 5% prosent innen 2012 sammenlignet med utslippsnivået i 1990. EU skal senke sine utslipp med 8 %, USA med 7 %, og Japan med 6 %.

Norge fikk som følge av forhandlingene om Kyoto-protokollen mulighet til å øke sine utslipp med 1 % fra 1990-nivå. Vi har hittil økt med ca. 8 %. Dersom det ikke blir innført nye klimatiltak, vil utslippene i 2010 sannsynligvis ha økt til 22% over Norges forpliktelser etter Kyoto-avtalen.

Reduksjonene skal i hovedsak skje ved kutt i innenlandske utslipp. Det åpnes for at kutt kan skje gjennom ulike markedsmekanismer. Mekanismene skal sørge for at reduksjonene skjer på en så kostnadseffektiv måte som mulig.

KVOTEHANDEL

Kvotehandel betyr at bedrifter som har utslipp til overs etter at de har gjennomført sine kutt, kan selge overskuddet til virksomheter som sliter med å redusere utslippene. Dette er begrenset til industriland.

Felles gjennomføring innebærer at bedrifter i industriland betaler for tiltak som reduserer utslippene i et annet land, for eksempel ved å investere i ny teknologi i et kullkraftverk i et annet land. Den som betaler får dermed rett til å slippe ut mer hjemme.

Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) åpner for at bedrifter i industriland kan sikre seg utslippskreditt, dvs rett til å slippe ut klimagasser, ved å betale for klimatiltak i utviklingsland som ikke har fått fastsatt utslippskvoter. Forutsetningen er at tiltakene skal bidra til bærekraftig utvikling.

Kyotoprotokollen er en bindende internasjonal avtale. Nå har 184 land sluttet seg til avtalen. USA og Australia har ikke ratifisert avtalen, selv om USA alene står med ca 25% av utslippene på kloden. Du kan lese mer på Miljøstatus i Norge.

VARMERE KLODE

Etter den industrielle revolusjonen i siste halvdel av 1700-tallet har konsentrasjonen av karbondioksid, metan og lystgass økt kraftig og gir en forsterka drivhuseffekt. Ifølge FNs klimapanel har dette ført til økt global gjennomsnittstemperatur. Den globale middeltemperaturen har økt med om lag 0,6 °C over de siste 150 årene.

De regionale endringene, for eksempel i nordområdene, kan bli mye sterkere. FNs klimapanel regner med at gjennomsnittstemperaturen vil stige med mellom 1,4 og 5,8 °C i tidsrommet 1990-2100.

Denne ABC'en ble utarbeida i Aftenposten i 2005, og jeg har oppdatert noen av tallene. Les også mer om avtalen på Wikipedia.