Jeg leser om landet i nord, området der jeg er født og mitt hjemsted de siste 35 årene. En av rapportene, 7 byggesteiner i nordområdesatsningen, oppgradert pr oktober 2010 ligger her. Den legger fram noen av tankene om det som er og skal bli satsningsområder i nord, både i samtid og framtid. Skremmende lesning, noe av det.
Ordet system er urovekkende mange ganger tatt i bruk, sammen med ord som kontroll og overvåkning. Det er også interessant å merke seg hvor de tresiffrede millionbeløpene tar veien, og hvem som får en liten million til smør på skiva. Selv føler jeg et snev av avmakt, og en følelse av at nordområdesatsningen skjer over hodet på oss som bor her. Og jeg er kanskje ikke alene om følelsen: Forskningsleder Geir Hønneland ved det private Fridtjof Nansen-instituttet presenterer svært interessante analyser i sin aviskommentar om nordområdesatsningen, skrevet i sommer. Her er et sitat fra en ordfører:
Som en av dem sa i et intervju: ”Visjonære tanker og begrepsavklaringer, som dere driver med, betyr ingenting for folk flest i Nord-Norge. Det dere blir målt etter, er om dere får nordområdene ned til landjorda og bygger veier og havner.”
Og videre:
Eierskap til nordområdepolitikken finnes hos “de kalde krigerne” som er mest opptatt av militær tilstedeværelse i nord, “petrooptimistene” som framfor alt vil begynne å bore i Barentshavet, “Fjällrävenmiljøet” rundt Norsk polarinstitutt som helst vil telle isbjørn i Arktis råd, “Barentspraktikerne” i Kirkenes som vil ha håndfast samarbeid med russerne i nord, og “ordførerne” som bare vil ha veier og havner.
Eierskap til nordområdepolitikken finnes hos “de kalde krigerne” som er mest opptatt av militær tilstedeværelse i nord, “petrooptimistene” som framfor alt vil begynne å bore i Barentshavet, “Fjällrävenmiljøet” rundt Norsk polarinstitutt som helst vil telle isbjørn i Arktis råd, “Barentspraktikerne” i Kirkenes som vil ha håndfast samarbeid med russerne i nord, og “ordførerne” som bare vil ha veier og havner.
Dette er jo i og for seg en morsom beskrivelse, men verd ettertanke. En annen av Hønnelands gode tekstlige passasjer med forhold som egner seg til dyptgående analyse, beskrives slik:
En potensiell skillelinje går mellom nord og sør. Er nordområdepolitikken et nasjonalt anliggende eller primært til for Nord-Norge? Skal den bidra til nasjonal sikkerhet eller til lokal idémyldring uten innblanding fra “kaffelattedrikkende byråkrater på Grünerløkka”, slik en debattant uttrykte det?
Skillelinjen mellom verne- og utbyggingsinteressene i Barentshavet er åpenbar. Mer subtile – i alle fall sett med Osloøyne – er de interne konfliktlinjene i Nord-Norge. Er det Tromsø eller Kirkenes som er hovedstaden i nordområdene? (I Kirkenes vil man antakelig heller si Murmansk.) Er det den fjällrävenbekledte polarforskeren som best symboliserer norsk nordområdepolitikk, eller småbedriftseieren i Båtsfjord?
Denne artikkelen er faktisk verd å lese i sin helhet. Du finner den her. Et elegant nyutviklet kart over områdene våre ligger også på nettet, utviklet av Ocean Futures og NHO. Sjekk her.
Og ta en titt.
En potensiell skillelinje går mellom nord og sør. Er nordområdepolitikken et nasjonalt anliggende eller primært til for Nord-Norge? Skal den bidra til nasjonal sikkerhet eller til lokal idémyldring uten innblanding fra “kaffelattedrikkende byråkrater på Grünerløkka”, slik en debattant uttrykte det?
Skillelinjen mellom verne- og utbyggingsinteressene i Barentshavet er åpenbar. Mer subtile – i alle fall sett med Osloøyne – er de interne konfliktlinjene i Nord-Norge. Er det Tromsø eller Kirkenes som er hovedstaden i nordområdene? (I Kirkenes vil man antakelig heller si Murmansk.) Er det den fjällrävenbekledte polarforskeren som best symboliserer norsk nordområdepolitikk, eller småbedriftseieren i Båtsfjord?
Denne artikkelen er faktisk verd å lese i sin helhet. Du finner den her. Et elegant nyutviklet kart over områdene våre ligger også på nettet, utviklet av Ocean Futures og NHO. Sjekk her.
Og ta en titt.
