lørdag 19. desember 2009

VÅKNER TIL ET STORT TJA


Så er verdens - til nå, største klimamøte over: Jeg våkner til en kaffe og et stort tja - og legger ut linker fra Aftenposten klimasider og NRKs nyhetssider fra Københavnkonferansen.

Det er visst flere enn meg som er litt sånn tja-aktig i reaksjonen, som ikke helt ser hva som er oppnådd. Det ligner i hvert fall ikke på Kyotoavtalen, der klare tall for reduksjon er satt opp, men som Norge f.eks ikke er i nærheten av å ha etterlevd. Så hva er så vitsen med en avtale som pålegger begrensninger som ingen bryr seg om? I en sånt lys er kanskje denne deklarasjonen bedre. Selv om U-landene er i harnisk. Og de frivillige organisasjonene kaller en spade for en spade, les her.

Som jeg skjønner det, skal vi i de rike landene fortsette og slippe ut som det passer oss - og betaler avlat til den fattige verden i form av klimakvoter. Og så er det opprettet noe som ligner på et naturskadefond for de fattige.

Men nå skal det settes nasjonale mål, og alle lederne kan reise hjem til sine velgere og si som Sarkozy, at det er oppnådd verdensenighet om klima. Og jeg ser nok en gang at dette egentlig ikke handler om å ta vare på kloden. Det handler om politikk. And that's it.

Her er de såkalte 'løftene' fra København.

fredag 18. desember 2009

FORHANDLER PÅ OVERTID. VI KRYSSER FINGRE

FN-leder Ban Ki Moon har bedt verdens ledere forhandle en klimaavtale på overtid og bli i København til i morgen.


Obama holder fast ved Hillarys framlegg om et klima fond der USA spytter i 100 billion-a-year til år 2020, hvis jeg forstår dette rett. En billion er tusen millioner. Og pengene skal brukes til å redusere skader ved oversvømmelser og flom.

Men som tilsvar vil de ha transparency, - dvs 'gjennomsiktighet' eller innsyn i at klimapengene brukes rett, og at avtalen overholdes. Dette har Kina vissnok problemer med å godta. Men dette er en sterkt forenklet forståelse, så ha meg unnskylt enn så lenge!

Akkurat nå snakker Lula da Silva som er president i Brazil. Han snakker om retten til å spise tre måltider om dagen noe Vesten tar som en selvfølge, men som ikke er noen selvfølge i Sør-Amerika eller Afrika.  - Dette handler også København om, sier han. Og spennende er det i hvertfall.

Les Hillary Clintons framlegg her.

KLIMATANKER UTEN AVTALE

Ingen klimaavtale, sier de i København. I mellomtiden har vi sett bilder fra store saler, slitne politikere som sier at Norges mål har vært for ambisiøse, Hillary med lovnad om penger fra USA og Obama som lander for å snakke med verdens toppledere. Vel, vel - hva hadde vi venta?

-En avtale som retter på forholdet mellom fattig og rik, en avtale som sikrer de millioner av mennesker som allerede er rammet av klimaendringene, - en avtale som påbyr den rike del av verden å betale litt av sin enorme gjeld for å ha forurensa kloden systematisk siden begynnelsen av den industraliserte tida?

Nei, eventyret finnes ikke. Med det hadde vært godt å legge ansvaret  på noen nasjoner som ville innrømme at vi har drevet med giftige utslipp, deponering av avfall, atomforurensing og grådig forbruk av olje og gassdeponiene som ligger under jorda og binder karbonet, C, som nå øses ut i atmotsfæren som klimagassen CO2. Jeg ville likt å høre at noen reiste seg sa: Vi ser at vi har mishandla Moder Jord, og vi angrer og vil gjøre det godt igjen. Lappe på skaden, hjelpe dem som blir aller mest skadelidende.

Men sånn er det å være naiv. Alltid å måtte innse at man trodde for godt om andre.

Derfor vil jeg trekke fram og kommentere fredsprisvinner Wangari Maatai som ikke hører til blant skeptikerne i København.

- Vi må ta med avtaleteksten hjem og bruke den for hva den er verd på det lokale plan. Jobb nasjonalt, sier hun. - Det som skjer på Bella Center er ekstremt viktig og jeg tillater meg ikke å være skuffet.

Det er ei flott dame. Jeg har mye å lære av hennes holdninger.

Jeg er også fan av Naomi Klein, hun med boka Sjokkdoktrinen,  som er tydelig og vil legge ansvaret der det hører hjemme: Hos de rike klimaverstingene i Vesten. Hun krever at de rike betaler. Jeg er så enig.

I tillegg skal vi ikke glemme at København tiltrakk seg 100 000 aktive klimaaktivister som gikk i tog! Og selv om det meste vi fikk se, var det danske politiet som viste at de var trent i terrortakling og brukte 'lømmel'-paragrafen sin på uskyldige demonstranter, så endrer det ikke på fakta:


100 000 mennesker fra hele verden demonstrerte for å få en endring på klimakrisa på jorda. Det er fantastisk. Egentlig er det helt fantastisk, og det skal vi aldri glemme København for! Uansett om media nesten utelukkende fokuserer på det negative. Og det er jo ikke noe nytt.

Vil du ha en god analyse som sto i den danske avisa Informationen, kan du lese den her.

Så får vi smøre oss med tålmodighet og håpe at advarslene fra klimatoppmøtet i det minste har vekket en opinion her hjemme, og at alvoret begynner å gå opp for folk. For det haster.

søndag 13. desember 2009

FORSTÅ KLIMAMØTET PÅ FEM MINUTTER



Her har Danmarks Radio laget et 5 min langt og godt lesbart innlegg som forklarer aktivitet og avtaleforslag rundt klimamøtet i København.
I tillegg anbefaler jeg varmt klimasidene i Aftenposten, som jevnlig oppdaterer det som skjer. Også de forklarer skritt for skritt om hva som er på gang.

968 DEMONSTRANTER ARRESTERT

968 klimademonstranter arrestert. Det er mange. Og det virker som om det danske politiet har innarbeidet svært så effektive rutiner for å 'tape' folk fast i asfalten og la dem sitte når de er anholdt. Virker ikke særlig sympatisk. Noen sier politiet opptrådte helt paranoid.

For det som skjer i København nå, er jo i forlengelsen av det Mark Lynas sa i boka si, Seks grader, - sitatet som har stått i høyremargen på bloggen min i flere år:

"Det burde vært oppløp i
gatene, folk burde skreket
fra hustakene, det burde ha
blitt gitt instruksjoner til
parlamentet, og det burde
vært 24 timers dekning
av saken i alle kanaler. Men
ingenting av dette skjedde."

Men nå skjer det noe, omsider. Jeg støtter opprøret mot apatien og den totalt uforståelige ansvarsfraskrivelsen som vi ser i det politiske liv. Og ute blant folk flest.

Kloden er inne i en av de største forandringer vi har kunnet registrere på mange millioner år.

Vi frigir og pusher store mengder CO2 ut i atmosfæren, og dette fører til reaksjoner i luft og verdenshav. Vi vet det, - javisst, men velger å ikke gjøre noe med det. Det koster for mye - og det er pengene som regjerer denne vår verden. Penger, og handlingslammelse.

Noen må reagere.

Derfor går tankene mine, på denne tredje søndagen i advent, til de demonstrantene som - skyldige, eller ikke skyldige - har sittet 3-4 timer fastlenket på kald asfalt i København. De forteller oss noe om et engasjement og et alvor som jeg håper blir tydeligere og tydeligere for oss alle. Jeg drikker morrakaffen ved kjøkkenbordet og ser ut på et halvlyst, tynt snø- og islagt Tromsø. Og ønsker at jeg var i København, sammen med dem.

Les noen av reaksjonene på NRKs nye klimasider, her. Eller hos VG, her.