søndag 12. oktober 2008

BOK OM SYDPOLTRAVERSEN

Mens de krysset Antarktis på vei mot Sydpolen, skrev direktør og ekspedisjonsleder Jan-Gunnar Winther på Norsk Polarinstitutt boka om turen og om de mange klimaspørsmål som denne forskningsgruppa ønsket å utforske. De var del av det norsk-amerikanske forskningsprosjektet som skulle følge ei, til nå, ukjent rute over den sørøstlige delen av Antarktis.

Det er blitt ei bok med mange nære skildringer både av folkene og problemene de møtte underveis, og med mange flotte foto fra dette enorme kontinentet. Mer om turen finner du hos Norsk Polarinstitutt.

søndag 5. oktober 2008

ARKTIS BRYTES OPP

Klimabloggen har en lang og inngående artikkel om temaet.

Bildet fra NASA gir en klar pekepinn om situasjonen.

fredag 26. september 2008

NEST LAVESTE ISDEKKE MÅLT

Så nådde vi ned til det nest laveste isdekket i Arktis målt i den tida satelittmålingene har foregått, i året 2008.

Ikke akkurat noe å skryte av.

Dette er omtalt så mange steder at jeg ikke skriver mer om det her, men henviser til Klimaløftet som har en bra artikkel.

Årets måling tyder på en stadig nedagående endring når det gjelder ismengde rundt den nordlige polen i sommerhalvåret. Og at nedsmeltinga går fortere enn noen av forskerne tidligere har tort å anta.

søndag 14. september 2008

ØKENDE BEKYMRING. KALDE FAKTA

I en lang rekke artikler omtales nå den rekordartede nedsmeltinga i Arktis. I Adresseavisa finner du en svær og detaljert artikkel om Arktis som klodens termometer.

På Svalbard har kirkas folk hatt klimaseminar og holdt messe ved Von Postbreen i Tempelfjorden hvor de har bedt om at isen blir bevart:

Deltagerne var fredag med på en bønnemesse ved brefronten i Tempelfjorden, der man ba Vårherre passe på isen og klimaendringene, skriver Aftenposten.

Nå tviler jeg på at dette har noen som helst virkning på nedsmeltinga, men det er rørende. Jeg liker kirkas tydelige engasjement. Og jeg skjønner biskop Sofie av Grønland som ser at naturgrunnlaget for hennes folk, inuittene, er i stor endring. Mer om denne saken kan du lese på Aftenpostens klimaside Het Klode.

Der finner du også et oppslag med Sir Nicholas Stern, som skrev rapporten om hvor mye det ville koste verden ikke å ta inn over seg at vi må starte reduksjon av CO-2 utslippenene våre .

Han sier at det er tull å tro på klima-tvilerne. Jeg er enig, og mener vi har passert den tvilen for lenge sia. Media kaster bort en masse energi og spalteplass på folk som gjør hva de kan for å tildekke hvilket stort alvor vi faktisk står overfor. I Statene drives mange steder en bevisst feil-informasjon for å skjule fakta. Sammen tendens ser vi her til lands. Det er skremmende.

Noen reagerer. Heldigvis. I en kronikk den 11. september skriver 8 seniorprofessorer innafor en rekke fag, blant dem Ottar Brox, at alvoret krever handling. De stifter nå gruppa Concerned Scientists Norway.




















For de kalde fakta ligger på bordet. Akkurat nå skjer den nest største nedsmelting av is i polarbassenget i vår tid.

Flerårsisen er i ferd med å forsvinne fra Arktis. Forskerne himler med øynene over at nedsmeltinga sprenger alle modeller og går mye raskere enn noen har kunnet forutse. Og selv om vi ikke når en ny negativ rekordnedsmelting i 2008, ser vi at dette betyr ei oppvarming av Moder jord som går fortere enn jeg liker. Og mange med meg.

Iskartet er hentet fra NSIDC sine nettsider, som daglig oppdaterer målingene i nord.

onsdag 3. september 2008

VERDENS NORDLIGSTE FORSKNINGSBY

Vel hjemme etter forskningstur i Kongsfjorden på Svalbard, kikker jeg på feed'en til Meltwater Newsfeed og finner mine egne innlegg gjengitt der. Hopla! Dette er stas!

Kan ikke hjelpe for det, og så barnslig må det være mulig å være: Det er stas å bli referet til! Selv for en garva journalist.

Derfor gir jeg dere nå linken tilbake til ett av mine innlegg, nemlig fortellinga om verdens nordligste forskningsby og ett av mine favorittsteder på jord, - i tillegg til San Fransisco og Kathmandu: Nemlig Ny-Ålesund. Les mer!

fredag 29. august 2008

NORDØSTPASSASJEN ER ÅPEN

Isen smelter med rekordfart i nord. Aftenposten skriver i dag det Adresseavisa påpekte for tre dager siden, at Nordøstpassasjen er åpen.

De baserer seg begge på data fra det anerkjente amerikanske nettstedet til National Snow and Ice Data Centre, NSIDC, som daglig legger ut kart over situasjonen i Polhavet. Mitt kart er henta den 26. august. Du kan gå direkte til kartet hos NSIDC og sjekke fra dag til dag.

Aftenpostens artikkel finner du her. Journalist Ole Magnus Rapp fastslår at flere av is- og klimaforskerne i Norge mener det er første gang at både Nordvestpassasjen, nord for Canada, og Nordøstpassasjen, nord for Sibir, er åpne samtidig.

Polhavet smelter altså med rekordhastighet, og mye hurtigere enn det klimamodellene har kunnet forutsi. I år skjer den nest største nedsmelting av polisen, noensinne. Bare slått av fjoråret, 2007. Men det maksimale nedsmeltingstidspunktet er ennå ikke nådd. Det skjer en gang i løpet av september måned.

Når den blå 2008-linja treffer den stiplede 2007-linja, har vi nådd den største nedsmeltinga av isen rundt Nordpolen i nyere tid.

Hvor mange dager tar det?

onsdag 13. august 2008

NORDVESTPASSASJEN ÅPEN

Nordvestpassasjen er åpen og isen i Arktis smelter med rekordfart. Issmeltinga i Arktis har skutt fart de siste ti dagene, og enorme mengder is er forsvunnet. Hvert døgn smelter om lag 112.000 kvadratkilometer is, et areal tilsvarende en tredel av Norges flateinnhold, skriver adressa.no. Kart og data er henta fra nettsiden til National Snow and Ice Data Center

Det er nesten 50 prosent større issmelting i døgnet enn det som er normalt for begynnelsen av august. Forskerne forklarer det store tempoet på issmeltinga med at det er tynn førsteårsis som smelter svært fort.
Det var nettopp dette vi så under oppholdet i Framstredet i mai i år; det ble nesten bare registrert førsteårsis. Den gamle tjukke isen som var venta i strømmen ut av Polhavet, fant vi ikke.

Journalist Ole Magnus Rapp i Aftenposten kommenterer denne utviklinga i sin artikkel i Aftenposten her.

- Det betyr at oljeselskapene får stadig større områder med isfritt hav til rådighet. Utover dette finner vi svært få effekter som kan tolkes som positive, sier Pål Prestrud som er direktør ved Cicero, senter for internasjonalt klima og miljøforskning, til Aftenposten.

Mer kan du også lese på nyhetssida til NRK Nordnytt

NORDOVER MED LANCE

Så går turen nordover igjen, til landet med de kalde kyster, Svalbard.
Jeg har fått plass ombord på forskningsfartøyet Lance som drives av Norsk Polarinstitutt, og skal følge en gruppe forskere nordover til områdene rundt Ny Ålesund på 79 grader nord. Det er ikke første gang jeg tilbringer en del av sommeren på disse breddegrader, og jeg gleder meg veldig.
Lance er verken spesielt stor eller spesielt ny, men hun er ei skute som har vært med på polare eventyr gjenom mange, mange år. Og hun har sjarme, ingen tvil om det.
Geologene ombord skal ta prøver i fjordene rundt Ny Ålesund, som her, når de senker ned apparatet som måler trykk, saltholdighet og temperatur. Men de viktigste prøvene hentes i havbunnen, hvor det taes opp slamprøver fra bunnen som inneholder rester etter små organismer fra tidligere tidsperioder.
Én ting er hevet over tvil. Jeg reiser nordover til noen av de vakreste områdene på kloden. Og jeg skal blogge fra turen, både her og på NRKs nettsider www.nrk.no/nordnytt
Vil du lese bloggen fra min forrige tur nordover til Framstredet, finns alle innlegg her, med første sak nederst under tittelen Bli med nordover!

tirsdag 24. juni 2008

NAKEN PROTEST

Selv om det var i fjor det skjedde, har jeg lyst til å kommentere begivenheten her.

600 mennesker kledte seg nakne for fotograf Spencer Tunick på Aletschbreen i Sveits. Han har brukt den nakne menneskekroppen i mange sammenhenger og du finner mange av arbeidene på nettsida hans. Han begrunner denne kalde fotoseansen med at han ser de myke kroppene mot det vi tror er den harde isen, men at også isbreen er i ferd med å mykne.

I want my images to go more than skin-deep. I want the viewers to feel the vulnerability of their existence and how it relates closely to the sensitivity of the world's glaciers", sier Spencer Turnick.

Videoen fra denne installasjonen kan du se her og jeg er blant anna fascinert av den sære musikken de har lagt på.

Kalde facts om fjellområdene i Sveits:
If global warming continues at its current rate, most glaciers in Switzerland will completely disappear by 2080, leaving nothing but valleys and slopes strewn with rock debris.

Over the last 150 years, alpine glaciers have reduced in size by approximately one third of their surface and half of their mass, and this melting is accelerating. The Aletsch Glacier retreated 115 meters (377 feet) in a single year from 2005 to 2006.

søndag 22. juni 2008

POLART VITENSKAPSAKADEMI

- What happens in the North has a big impact on the rest of the world. There is a need for action and need for action now.

Dette sa Gudmund Hernes, en av initiativtagerne til det nye akademiet for polarforskning, Norwegian Scientific Academy for Polar Research, da det ble offisielt etablert i Longyearbyen på Svalbard sist uke. Hernes skrev om vitenskapsakademiet og bakgrunnen i kronikken Verden flytter nordover i Dagbladet den 18 juni i år.

Les mer om deres første samling på UNIS' nettside her. Mer om selve vitenskapsakademiet som ble oppretta i mars av 11 nåværende og tidligere polarforskere, finner du her.

Vitenskapsakademiet skal bl a: Fremme forskning og utdanning, og stimulere samarbeid i polarforskninga. Bidra til kunnskapsformidling og forståelse av miljø- og klimaforandringer, fremme bærekraftig utvikling på Svalbard og i nordområdene og bidra til kompetanseoppbygging ved Universitetssenteret på Svalbard og i det øvrige polarforskningsmiljøet.
Dette er sikkert et bra tiltak. Men de bør kanskje jobbe litt aktivt med kjønnskvotering, hvis dette ikke bare skal oppfattes som en gutteklubb for eldre herrer med sans for kalde strøk.

lørdag 21. juni 2008

BLÅ SOMMER I NORD

Det er blått mellom himmel og jord.

Etter å ha filmet is og hav i tre lange uker, så jeg plutselig ut av et flyvindu og registrerte all himmelen. Og alle skyene.

Det har vært mye å ta igjen etter et opphold i drivisen mellom Svalbard og Grønland som på mange måter opplevdes som en helt annen dimensjon av tilværelsen. Håper noen av dere har fulgt med underveis! Hvis ikke, finner dere bloggene mine her.

Men nå er jeg øyeblikkelig i gang med nye blogger fra et sommerlig Tromsø, stadig på utkikk etter kalde fokus.

Jeg har forresten funnet en klimablogg som er et samarbeid mellom forskere på Bjerknessenteret i Bergen og NRK. Er du interessert, kan du kikke her.

søndag 18. mai 2008

KALD KJÆRLIGHET

All min dragning mot det kalde nord får nå full uttelling. Alle som vil lese om turen til Framstredet kan gå til NRK Nordnytt sine nettsider der daglige blogger blir lagt ut. Turen begynner nederst, Bli med nordover, med de siste bloggene på topp.

Og ettersom satelittforbindelsen er ujevn herfra og det tar tid å få sendt over bilder, prioriterer jeg nettsida til NRK.

Men is er det her. Kulde.
En skjønnhet helt uten sidestykke.

Bildene trenger ingen ord. De sier alt.

lørdag 10. mai 2008

PÅ VEI TIL FRAMSTREDET

En ikke ubetydelig reisefeber har begynt å gjøre seg gjeldende. Allerede tirsdag er det avgang fra Longyearbyen i retning Øst-Grønland og 80 grader nord. Framstedet er det smale stredet mellom Svalbard og Grønland der kaldt vann fra Polhavet strømmer ut i Grønlandshavet og betydelig varmere vann fra Golfstrømmens nordvestlige arm strømmer inn i Polhavet, eller The Arctic Ocean som det heter på engelsk.

Noen har sagt at Framstredet er som ei trakt. Artikkelen Hva driver Golfstrømmen? tar for seg noen av de kompliserte prosessene som er med på å styre havstrømmene, og har et flott bilde av havdypene i dette området. Der kan man tydelig se hvordan Framstredet, lengst nord, er en smal, dyp kanal som munner ut i Grønlandshavet. Ikke det mest tilgjengelig område av verden. Men spennende nok!














Forskerne på toktet er oseanografer, glasiologer og marinbiologer som skal se nærmere på forholdene i dette viktige området, og skaffe ny kunnskap om de viktige prosessene som driver havstrømmene på kloden. Toktet er en del av Det internasjonale Polaråret, og prosjektet kalles Closing the Loop. Mer om arbeidet i Framstredet finner du på nettsida til Norsk Polarinstitutt som leder dette toktet.

I løpet av de tre ukene vi skal ligge i isen, kommer jeg til å oppdatere nyheter på denne nettsida under tittelen Fra iskanten, på 80 grader nord.

onsdag 7. mai 2008

POLARHISTORIE PÅ NETT

Ny nettside om polarhistoria ble åpna i dag. Portalen finner du her. Nettsida er spesielt beregna på ungdom og skal være en del av den digitale skoleundervisninga. Jeg er spent på hvordan den er lagt opp, det ser i hvert fall spennende ut!

tirsdag 6. mai 2008

ISKART

De aller fleste kjenner den kjappe væroversikten som man finner på yr.no. Men vet du at de også legger ut kart som viser hvordan isen til enhver tid ligger i nordområdene? Iskartene finner du her og du kan se Nordsjøen, Barentshavet, Svalbard eller hele det arktiske nordområdet, som dette.

Kartene skiller mellom fastis, tettere og løsere drift, og gir et klart oversiktsbilde over situasjonen fra dag til dag. Til nytte for den som skal opp til 80 grader nord og inn i isen, selvfølgelig. Men også for den som er nysgjerrig på hvordan forholdene i nordområdene er i ferd med å endre seg over tid.

tirsdag 29. april 2008

TIL ISKANTEN PÅ 80 GRADER NORD

Reisefeberen har begynt å melde seg: For snart to uker sia besøkte jeg kystvaktfartøyet KV Svalbard som lå til kai her i Tromsø. Om to knappe uker skal båten bli mitt hjem i en tre ukersperiode, mens den ligger i iskanten på 80 grader nord, i arbeid for Norsk Polarinstitutt og Det Internasjonale Polaråret, IPY.

Forskere fra mange land er med ombord. Ja, skipet ligger allerede i Framstredet og forskerne er i full gang med å ta sine prøver av havstrøm, isforhold og marine organismer knytta til sjøisen.

Før pinse går de inn til Svalbard, bunkrer, tar ombord nytt mannskap, flere forskere. Og meg! Jeg har skaffet meg skikkelige filtforede snowboots som jeg kan gå på isen med, funnet fram ullundertøy, kjøpt kuldekrem og solfaktor. Jeg innstiller meg på temperaturer som fort kan krype ned under 25 minus hvis det blir vind. Og jeg innstiller meg på sjøgang under overfarten, for KV Svalbard er isforsterket og har rund baug. Det sies at hun kan rulle opptil 45 grader fra side til side i sjøen, og jeg håper virkelig at jeg ikke får oppleve det.

Det skal bli spennende å tilbringe tre uker av livet ombord i Norges største kystvaktfartøy! Men mest av alt gleder jeg meg til å være med forskerne ut i isen og se med egne øyne hva som skjer med nedsmeltinga i disse strøkene av kloden. Det skal taes en rekke is- og vannprøver av dette viktige området mellom Svalbard og Grønland, der kaldt vann fra Polhavet strømmer ut gjennom Framstredet og blir del av den store havsirkulasjonen på kloden.


Framstredet er svært interessant for forskerne. Golfstrømmen fører med seg varmt vann fra sør, noe som gir et betydelig mildere klima i norsk Arktis enn andre steder i Arktis. Langs Vest-Spitsbergen føres store vannmengder nordover, og langs Øst-Grønland strømmer kalde vannmasser sørover. Her i denne delen av Framstredet transporteres mer enn 90 prosent av all havisen som forlater Polhavet. Derfor vil endringer i is- og havstrømmene her, kunne si noe klimaendringer som skjer i hele området.

Jeg kommer tilbake med mer informasjon etterhvert. Hvis nettforbindelsen er brukbar, kommer jeg til å blogge fra turen. Det er bare å følge med. Jeg har lopper i magen allerede.

onsdag 23. april 2008

VERDENS BOKDAG 23 APRIL

Det er Verdens bokdag i dag, 23 april, en dag som UNESCO i 1995 bestemte skulle vies boka. Dette er også en dag da man skal markere ytringsfrihet, og framheve felles forståelse og kunnskap, - noe man oppnår med å lese.

Boka åpner nye verdener.

Skulle jeg anbefale noe å ta fatt på denne dagen, måtte det være boka til Ole Mathiesmoen KLIMA - hva skjer, eller kanskje mi siste bok, ARKTIS UTFORDRER - folk og fakta om miljøet i nord.

ISKALDT BEDRAG av Dan Brown kan være en kald idé, knytta som den er til aktiviteter på Ellesmere Island. Og ei anna bok fra kjølige soner på kloden er boka ANTARCTICA av Kim Stanley Robinson, en spennende framtidsroman om kappløpet for å skaffe seg råderett over kalde resurrser.

Mange steder er det særskilte arrangement knytta til denne dagen, her i Tromsø er det litteraturquiz på biblioteket i kveld. Det finnes også en gammel tradisjon som sier man skal gi bort ei bok og ei rose til en venn. Gratulerer med dagen. Og god lesing!

tirsdag 22. april 2008

GLOBAL ADVARSEL I CHINA DAILY

Avisa China Daily skriver en global advarsel, og siterer en rekke norske kapasiteter. Klimaendring og forurensing kan føre til en massiv nedbrytning av Arktis, skriver journalisten Sun Xianohua. Og artikkelen finner du her.

Olav Orheim, i den norske ledelsen for Det Internasjonale Polaråret, sier til avisa at hvis nedsmeltingen i år er like stor som den har vært de siste årene, kan vi snart miste isen rundt Nordpolen:

Global warming has already sent us a signal - during the six-month dark season in the North Pole, sea ice in the Arctic already became thinner than ever, he says.

The timetable will be moved ahead in 2009 from the expected 2030.

Forskningsdirektør Kim Holmén på Norsk Polarinstitutt slår fast at nedsmeltingen går raskere enn det FN's klimapanel, IPCC, har forutsagt. Avisa skriver videre:

According to reports issued in 2007 by the IPCC, the UN benchmark studies on climate change show that, on average, summer sea ice extent will be reduced by more than 50 percent by 2100, with some models showing that the Arctic will be nearly ice-free in summer by that time.

Holmén says the melting of polar ice and snow will bring unimaginable disaster to the Earth, because snow and ice reflects 85 to 90 percent of heat from the sun, while ocean water only reflects 10 percent. Apart from climate change, Holmén has other worries about the Arctic ecosystem, caused by pollution from areas at middle and lower latitudes.

Avisa siterer videre direktør Gunnar Sand på UNIS, universitetsstudiene på Svalbard, som sier at universitetet prøver ut CO2-fangst og -lagring utenfor Longyearbyen. Longyearbyen er rik på kull og har Norges eneste karbonfyrte kraftverk som skiller ut 50 000 tonn CO2 hvert år.

Avslutningsvis nevner China Daily forskningssamfunnet Ny Ålesund der også Kina har egen helårs forskningsstasjon. Artikkelen avslutter med en pessimistisk undertone og slår fast at mange norske forskere ønsker verdensomspennende handling:

With climate change and pollution now global issues, many of the Norwegian researchers are pessimistic about their efforts to save the Arctic. They emphasize that worldwide action is needed.

søndag 13. april 2008

STOR NEDSMELTING. THE BIG THAW

Siste gang jeg fløy nordover, fant jeg en interessant artikkel i Scanorama magasinet ombord. Jeg tok med meg bladet hjem, og leita fram artikkelen på nettet. Du finner den i aprilnummeret av National Geographic.

Det er forskningsredaktøren i National Geographic, Tim Appenzeller, som har reist over store deler av kloden for å dokumentere tiningen som skjer. Han starter turen i Andesfjellene i Bolivia, og beveger seg gjenom flere kontinenter sammen med fotograf James Balog for å vise verden hva som er i ferd med å skje på jorda. Akkurat nå. Og han oppsummerer slik:

Fra Grønland til Antarktis ser vi at verden mister sin is, hurtigere enn noen trodde var mulig.

Våre hjemlige politikere som ikke syns dette med klimaendringene er noe å blåse opp, burde studere artikkelen i detalj. Jeg knytter noen refleksjoner til det området som opptar meg spesielt for tida, nemlig Grønland.

The latest signs from Greenland have persuaded many ice researchers that sea level could rise three feet (one meter) by 2100. Rignot, who has measured the rush of glaciers to the sea, says even that figure may turn out to be an underestimate. Greenland, he notes, could ultimately add ten feet (three meters) to global sea level, “and if this happens in the next hundred years instead of the next several hundred years, that’s a very big deal.”

Appenzeller følger forskerteamet mens de senker kamera ned i en enorm smeltevannskanal. Disse går ned gjennom breen, og fører ofte smeltevann inn under breen - noe som kan føre til en smøringseffekt som gjør at breen blir liggende å 'flyte' på den stabile grunnen. Dette vannet kan føre til at breer kan bevege seg med stor hastighet dersom de først begynner å 'gli ut'. Dette er noe av grunnen til at isen på Grønland kan være svært sårbar og utsatt for temperaturstigninger, skriver National Geographic. Bare små temperaturøkninger kan gjøre stor forskjell, og deler av Grønlandsisen ligger langt sør:

Look at a map, and it’s easy to see why the Greenland ice sheet is so vulnerable: Its southern end is no farther north than ice-free Anchorage or Stockholm. Greenland’s ice is a relic of the last ice age, surviving only because it is massive enough to make its own climate. The island’s brilliant, perpetually snow-covered interior reflects light and heat. Its elevation adds to the chill, and its bulk fends off warm weather systems from farther south. As the ice sheet shrinks, all these defenses will weaken.

Bildene er en hel historie for seg, og du finner dem i fotogalleriet til National Geographic. De er minst like vakre som de er skremmende.

Mitt bilde er tatt over Svalbard, og viser en dam av smeltevann i det øverste området av en bre. Ikke fullt så dramatisk som James Balogs bilder, men tøft nok, tatt med min lille IXUS 400 gjennom flyvinduet.

Artikkelen avslutter med et besøk i Glacier Park i Montana der vi treffer forskeren Dan Fagre som er forsker for U.S. Geological Survey. Han kjenner området som sin egen bukselomme og teller de resterende breene, 27 i tallet, som han regner med vil være borte i løpet av de neste 25 årene. Det er ei sterk avslutningen på denne svære artikkelen som jeg tar med som et punktum:

As a scientist, he is fascinated to watch a planet being transformed.

As a human being, he feels the loss of a beloved landscape. “When I go to some of the glaciers I know well, I come over the ridge, and I don’t even have to pull out maps or photos,” he says. “I can just look and go, Oh my gosh, that whole area’s gone.” Another icy landmark, seemingly as permanent as the mountains themselves, has vanished in the heat.

NYTT VERDENSBILDE I NORD


Hufvudstadsbladet har slått opp en stor sak om vårt nye verdensbilde og betydningen av å gjøre seg kjent med nordområdene under de stadig vekslende endringer som foregår der.

Jeg har kopiert kartet, og linker til artikkelen som du finner her. Den går både inn på gamle, kjente temaer som problemer med miljøgift i Arktis, men diskuterer også konsekvenser av de klimaendringer som er i gang, med særlig fokus på nordområdene.
De skriver blant anna:

Det norra polarhavet är en formlös fläck på många människors mentala karta av världen. Men i dag händer det så mycket kring Arktis att man tvingas precisera sina uppfattningar.

Avisa slår også fast at endringene vi i dag ser, går fortere enn forutsagt, og siterer Bert Rudels som er nyutnevnt professor i geofysikk på Helsingfors universitet og særlig har jobba med Østersjøen og Nord-Atlanteren:

– Förut trodde man att Arktis var ett stelfruset område där ingenting hände. Men i dag inser vi att där händer mycket mera än vi hinner forska ut.


Rudels tilbragte siste sommer ved iskanten i Framstredet, på det tyske forskningsfartøyet Polarstern, et imponerende fartøy som lå til kai her i Tromsø da de returnerte fra forskningstokt i fjor. Skipet tilhører AWI, Alfred Wegener Instituttet, og er et flytende stor-skala laboratorium som både tokter i Arktis og Antarktis.


I artikkelen diskuterer Rudels bl.a problematikken omkring saltholdighet og det kalde vannet som strømmer ut fra Polhavet gjennom Framstredet, og er en del av Golfstrømmens drivkraft.

fredag 4. april 2008

1.3 MILLIARDER BERØRES AV NEDSMELTING


Journalist Ole Mathismoen på Aftenpostens klimaside HET KLODE har en lang og grundig dokumentert sak om nedsmeltinga i Himalaya. Anbefales på det varmeste.

tirsdag 1. april 2008

KLIMA- OG MILJØARKIV I ARKTIS

Siste nummer av Svalbardposten har en artikkel om det klima- og miljøarkivet som finnes i breene i Arktis. Artikkelen finner du her, og den er skrevet av Dr. Elisabeth Isaksson ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø og Dr. Veijo Pohjola ved Uppsala Universitet i Sverige.
De har tatt målinger i isen på høyereliggende steder der ikke smeltevannet ødelegger for resultatavlesinga, og skriver bl a:

De 800 år lange tidsseriene med klimainformasjon fra Lomonosovfonna og Austfonna strekker seg tilbake til sluttfasen av Vikingetida da klimaet var mildt – det var jo faktisk en av grunnene til at vikingene kunne reise omkring i de nordlige områdene med båt. Det ser ut som om at varme somrer som dem vi har opplevd den siste tiårsperioden ikke har forekommet på Lomonosovofonna siden 1200-tallet.

I mangel på bilde fra noen av de områdene der disse glasiologene arbeider, legger jeg ut et vinterbilde fra Kalix elv, der snøscooter-mønstrene lager spennende tegninger i isen - spor etter vinterglade turister i Øverkalix, som har kjørt på den frosne elva.



Og det er ingen tvil om at vi mennesker setter spor etter oss, også langt nede i isbreene i Arktis, skriver Elisabeth Isaksson:

Fram til for cirka 150 år siden hadde ikke vi mennesker gjort mange avtrykk i de frosne arkivene, men på midten av 1800-tallet kommer tydelige spor av den industrielle revolusjonen i form av økende utslipp, senere kommer kjernevåpenspregninger, økende bruk av bil og utslipp av miljøgifter. De store forandringene ser ut til å ha skjedd etter 1950-tallet, med en markant økning av sulfater, nitrater og organiske miljøgifter som stammer fra bl.a. forbrenning av fossiler, brensler og utslipp fra kjøretøyer. En stor del av det vi ser på Svalbard under denne tiden kan også være lokal forurensning ettersom gruvedrifta og befolkningen har økt markant etter 1950.

onsdag 26. mars 2008

ISFLAK PÅ STØRRELSE MED OSLO BY

Nå skjer det fortere enn jeg liker. Hadde planer om å lage en større sak om isbreer og isbremmer som kalver, men i dag er alle aviser og nyhetsmedia foran meg med den dramatiske historien om isbremmen i Antarktis som løsna og falt ut i havet.

















Isflaket er over 400 kvadratkilometer stort, på størrelse med Oslo by, skriver Aftenposten. Bildene av denne enorme kalvinga er plukket opp av satelitter, og jeg har henta noen av dem fra National Snow and Ice data Center i Colerado, USA, som følger denne begivenheten med falkeblikk.

- Dette er noe man ikke ser så ofte. Sprekkene i den flytende isen kommer til å fylles med vann og smelte, sier Ted Scambos, den ledende forskeren ved National Snow and Ice Data Center.
Slike iskollapser fra Antarktis er sjeldne, men de skjer stadig oftere i de siste tiårene.

Forskere som Scambos frykter nå at resten av Wilkins-ismassen skal kollapse. De hadde ikke forventet at isflaket skulle rive seg løs før om 15 år. Foreløpig er ikke forskerne bekymra for at havnivået vil stige, for dette som løsna var et isfalk fra en isbrem som ligger i selve havet, ikke på land. Men forskerne tror at tirsdagens hendelse er et tegn på at den globale oppvarminga forverres. Det tror jeg óg. Og det bekymrer meg.

Du kan lese mer og grundig om denne saken på nettsida til Norsk Polarinstitutt
Pressemeldinga fra National Snow and Ice Data Center finner du her.

tirsdag 25. mars 2008

TIBET. ØSTENS VANNTÅRN


Tibet er et land som befinner seg på et høyt platå, omgitt av store fjell. Gjennomsnittshøyden i landskapet er 4.900 meter over havet. Det grenser i følge Wikipedia til de kinesiske provinsene Sichuan, Yunnan, Qinghai og Sinkiang Uighur, samt til nabolandene India, Nepal, Bhutan og Myanmar.

Store ting skjer i Tibet i disse dager, og det er kanskje verd å minne om at dette landet og hele den høye sletta som kalles Verdens tak, er et gedigent vanntårn for østens befolkning.

Den tibetanske høysletta og de omliggende områdene i Kina har breer som utgjør store områder, og i dette frosne vannet ligger østens vannbeholdning lagret. Breområdene i Tibet og det omliggende Kina dekker henholdsvis 59 400 km2 og respektive 5 600 km2. Disse tallene har jeg henta fra rapporten Global Outlook for Ice and Snow, og de sier noe om fordelinga av vannreservene.

Breene i Kina har trukket seg tilbake og blitt forminska med om lag 20% siden det vi kaller Den lille istida i det 17. århundre. Reduksjonen har økt det siste hundreåret, og særlig de siste ti årene. Flere av de breene som har vært observert, viser stor tilbaketrekning.

Several monitored glaciers show strong retreat (sitat).

Med den påvirkninga som global oppvarming har på denne regionen, kommer breene til å smelte ytterligere og føre til en alvorlig trussel for vannreservene.

Det er nok også derfor store og betydelige interesser er knytta til Tibet, som er vannkilden for folkemassene langs fjellsidene og nede på lavlandsslettene i Asia.

Kartet har jeg henta hos Grid-Arendal som har en rekke flotte illustrasjoner angående situasjonen på jorda.

ISEN SMELTER. DET ER HELT VILT

I februar skrev Aftenpostens klimasider at isen smelter med rekordfart i nord. Nå kunngjør Norsk Polarinstitutt at de har gjort nye og urovekkende målinger rundt øya Hopen, og skriver:

"Sjøisen som legger seg i vinterhalvåret ved Hopen på Svalbard er redusert med over 40 cm i tykkelse de siste førti årene. Norsk Polarinstitutt publiserer nå forskning som viser at sesongisens tykkelse rundt Hopen er betraktelig redusert siden de første målingene av istykkelsen på øya ble utført på midten av 1960-tallet. Dette er første gang det blir publisert en langtidsovervåkende studie over istykkelsen i Barentshavet. Siden år 2000 er det ikke observert is som er tykkere enn 1 meter ved Hopen, samtidig som den lokale luft- og vanntemperaturen i området har økt".


Jeg besøkte den lille øya Hopen i 1984, jeg var med Værvarslingas folk med båt oppover til denne bitte lille værvarslingsstasjonen i nord. Det var årets vaktbytte, og de fire som hadde vært der siste året, skulle hjem etter ett år aleine på denne isolerte ishavsstasjonen. Jeg husker ishavsveteranen Oddmund Søreide som ble stasjonssjef det året, og ikke minst Gustav Hasvik som var kokk. Gustav snakket om den polare basillen som han var bitt av. Det var nok helt sant: 25 år seinere bor Gustav fortsatt på Svalbard!

Men best av alt husker jeg at de snakket om alle isbjørnbesøkene ved stasjonen, og at bjørnen vandret forbi, - nettopp i dette området, og stadig stakk innom på visitt. Bjørnen følger ofte faste ruter på sine vandringer mellom øst og vest. Hopen er populært område, og det var mange bjørnehi i nærheten, ble jeg fortalt.

Hva skjer når isen blir så tynn at isbjørnen ikke lenger kan vandre forbi Hopen som ligger et lite stykke sørøst om Spitsbergen? Og hva skjer med binnene som skal føde, og som kanskje må legge på svøm over store havområder med små bjørnunger?
Alle kjenner svarene. Men de er særs ubehagelige å tenke på.

"Norsk Polarinstitutt har drevet sjøisovervåkning rundt Svalbard og i Framstredet i mange år. Sjøisovervåkninga ved Hopen ble starta av polarinstituttets forsker Torgny Vinje på 1960-tallet. Sesongisen rundt øya begynner vanligvis å forme seg før desember, og i mai er isen på sitt tjukkeste, - før den forsvinner. Ismålingene utføres jevnlig av overvintrerne fra Meteorologisk institutt og resultatene bearbeides av forskerne", skriver polarinstituttet.

Aftenpostens klimaside Het Klode skriver at 25% av isen i Arktis har smeltet på ett år. Forskerne har studert satelittbilder av isen og kan fastslå at den smelter fortere enn noensinne. Et isfritt Arktis kan bli dramatisk for oss alle. Den danske forskeren Rasmus Tonboe ved det danske meteorolgiske instituttet setter ord på det mange av oss føler:

Det er helt vilt, sier han.

Aftenpostens nettside har lagt ut en animasjon av nedsmeltinga. Den kan du se her. Og det er riktig som den danske forskeren fastslår:

Dette er helt vilt. Intet mindre.

Bildet fra Hopen er tatt av Hallvard Strøm ved Norsk Polarinstitutt, som har copyright.

søndag 23. mars 2008

THE CRYOSPHERE. WHERE THE WORLD IS FROZEN

Tenk at det finnes et eget navn for de områdene på jorda som er frosne: Kryosfæren.

Vi snakker ofte om atmosfære og biosfære, men kryosfære-begrepet var nytt for meg da jeg begynte å jobbe for Verdens miljøverndag 2007. Årets tema var Melting Ice - a Hot Topic? og vi lagde ei nettside med linker til steder der fenomenet kryosfære er omtalt. Og det er slett ikke bare i Arktis og Antarktis, selv om de utgjør store og viktige deler av de islagte områdene på kloden.

Hva betyr kryosfære? Ordet stammer fra det greske kryos som rett og slett betyr kald. Kryosfæren inkluderer områder med havis, ferskvannsis, snø, breer, frossen mark og permafrost.

Isdekkene, breene og havisen har stor innflytelse på jordas klima og kryosfæren inkluderer Antarktis, Arktis, Grønland, nordre deler av Canada, nordre deler av Sibir samt mesteparten av de høyere fjellområdene i verden der temperaturen er gjennomsnittlig under null grader i løpet av et år.

Det fascinerer meg at det også finnes områder med breer som kalles tropical glaciers. Disse finner vi i Andesfjellene i Colombia, Venezula, Equador, Peru og Bolivia, så vel som i høyfjellet i øst-Afrika med Mount Kenya og Kilimanjaro, - og i Irian Jaya i Indonesia. I perioden fra 1950 til 1990 dekket disse tropiske breene omlag 2760 km2, med en fjerdepart i de peruvianske Cordillera Blanca-fjellene. Målinger fra 2000-2005 viser at områdene nå har krympet til 2500 km2.

Hvorfor er kryosfæren viktig? Jeg klipper en bit fra nettstedet til National Snow and Ice Data Center hvor de sier det veldig fint:

The cold regions of our planet influence our entire world’s climate. Plus, the cryosphere is central to the daily lives of the people, plants and animals that have made it their home.

Ikke alle er glade i kulde. Men jorda trenger 'frysebokser' og 'kjøleskap'. Og vi ønsker ikke å skape hjemløshet for dem som har valgt kalde strøk å leve i.


Det snakkes så ofte om varme hjerter. Men i dag trenger vi hjerter som brenner for de kalde strøk på kloden.

Dette bildet tok jeg utenfor Universitetsstudiene på Svalbard på våren 2007. Det ble laget av unge iskunstnere som dekorerte til åpningen av Det internasjonale polaråret, IPY.

For meg er dette et symbol på et kaldt område som alltid har tatt i mot meg med varme. Og jeg ser med mismot på den nedsmeltinga som nå skjer på kloden. Vi kan ikke gi opp. Men det haster.

lørdag 22. mars 2008

VANNTÅRNENE I ASIA

Her er vår blå klode. Og jeg vil skrive om vanntårnene i Asia. For fjellkjedene i Asia er vanntårn, og holder store deler av vannreservene i form av is og snø. Herfra kommer vannet som skal livnære 1.3 milliarder mennesker. De store fjellkjedene har vakre navn: Hindu Kush, Kunlun Shan, Pamir og Tien Shan.

Fjellrekkene som omkranser Tibet, er utløp for de største elvene i verden og bringer vann til om lag 40 % av verdens befolkning. I så måte er Tibet interessant på mange flere måter enn pga opprøret som finner sted akkurat nå når dette innlegget blir skrevet. Alt folket i og under Himalaya er på samme måte berørt og avhengige av det vannet som renner ned fra fjellene.

Sjøl besøkte jeg Nepal for mange år sia, og satt ved elva Bagmati som renner gjennom Kathmandu der folk badet og strødde rester etter likbrenningene på elvebredden like nedenfor det store Pashupathinat-templet. Bålene langs elevbredden brant dag og natt, det er den eneste måten buddister og hinduister gravlegger sine døde på.

Jeg husker dette som ett av mine sterkeste inntrykk fra Nepal; lukta av brent kjøtt ved elvebredden, folkelivet, trappa foran tempelplassen. Og jeg husker refleksjonene rundt dette livet som var så annerledes enn det jeg var vant til hjemmefra. Elva var også et badested, et vannreservoir og en helligdom for folkene langs bredden.

Selve kilden til liv.

Hva skjer med disse vannreservene når temperaturen stiger, og snø og is smelter? Det er ingen hyggelig tanke, og kan medføre katastrofer vi knapt kan forestille oss. Isbarrierer som holder innsjøer av smeltevann kan plutselig briste, og store mengder vann strømme ned over fjellsidene og skape flommer av størrelsesordner jeg ikke tør tenke på. Elveleier endres, økende flom og økende tørke skjer oftere enn før. Konsekvensene for fjellfolkene i Himalaya og bøndene i lavlandet blir enorme. Og vanntårnene blir, - med økende temperatur, heller ikke i stand til å binde så mye frossent vann. De blir på kort sikt farligere. På lengre sikt tømmes de for store mengder is og snø og gir dermed mindre vann til folkemassene i Asia.

Store elver strømmer ned fra Asias vanntårn, blant dem de største elevene i verden, med navn som hentet fra eventyrene: Tarim, Syr Daria, Amu Daria, Indus, Ganges, Brahmaputra, Yangstze og Huang He som vi kjenner bedre som Yellow River eller Den gule flod. Opptatt som jeg er av nedsmeltingen i Arktis, syns jeg det er viktig å understreke at det som skjer med is og snø, gjelder alle regioner av verden.

Nepal er et utrolig vakkert land, og blant de fattigste på kloden. Da jeg var der, døde halvparten av alle barn under fire år av mangel på mat, reint vann og helseomsorg. Statistikken er sikkert ikke bedre i dag, etter langvarig borgerkrig som har pumpet landet for resurrser. At klimakrisen rammer på toppen av alt dette, er ikke godt å tenke på.

Jeg besøkte også Pokhara, en av de vakreste landsbyene i verden som ligger ved en sjø, omkranset av Himalayas høyland. En av toppene kalles Machhapuchhre eller fiskehale på grunn av den splittede toppen.

I heftet Global Outlook for Ice and Snow som du kan laste ned eller lese på nett, skriver Kunda Dixit at menneskene i området har hatt et nesten apokalyptisk syn de to siste årene:

Machhapuchhres fiskehaletopper på nesten 7000 meter har vært snøfrie.

Brahmaputra, Ganges og Indus har alle sitt utløp i skjæringspunktet mellom Nepal, India og Kina.

’What happens to the snow that feeds these rivers due to global warming will determind the future of the billion people who live downstream. Think of that the next time you stop at a petrol station’, skriver Kunda Dixit. Gjør det.

Bildene er hentet fra Wikipedia, og den blå kloden, The Blue Marble, fra NASAs nettside Visible Earth. Les mer om NEPAL, om forskning på instituttet ICIMOD og om POKHARA her.