tirsdag 25. mars 2008

TIBET. ØSTENS VANNTÅRN


Tibet er et land som befinner seg på et høyt platå, omgitt av store fjell. Gjennomsnittshøyden i landskapet er 4.900 meter over havet. Det grenser i følge Wikipedia til de kinesiske provinsene Sichuan, Yunnan, Qinghai og Sinkiang Uighur, samt til nabolandene India, Nepal, Bhutan og Myanmar.

Store ting skjer i Tibet i disse dager, og det er kanskje verd å minne om at dette landet og hele den høye sletta som kalles Verdens tak, er et gedigent vanntårn for østens befolkning.

Den tibetanske høysletta og de omliggende områdene i Kina har breer som utgjør store områder, og i dette frosne vannet ligger østens vannbeholdning lagret. Breområdene i Tibet og det omliggende Kina dekker henholdsvis 59 400 km2 og respektive 5 600 km2. Disse tallene har jeg henta fra rapporten Global Outlook for Ice and Snow, og de sier noe om fordelinga av vannreservene.

Breene i Kina har trukket seg tilbake og blitt forminska med om lag 20% siden det vi kaller Den lille istida i det 17. århundre. Reduksjonen har økt det siste hundreåret, og særlig de siste ti årene. Flere av de breene som har vært observert, viser stor tilbaketrekning.

Several monitored glaciers show strong retreat (sitat).

Med den påvirkninga som global oppvarming har på denne regionen, kommer breene til å smelte ytterligere og føre til en alvorlig trussel for vannreservene.

Det er nok også derfor store og betydelige interesser er knytta til Tibet, som er vannkilden for folkemassene langs fjellsidene og nede på lavlandsslettene i Asia.

Kartet har jeg henta hos Grid-Arendal som har en rekke flotte illustrasjoner angående situasjonen på jorda.

4 kommentarer:

Amos Keppler sa...

Ja, når all isen i Himalaya er borte vil det landet nedenfor som fortsatt er over havets overflate tørke ut og milliarder av mennesker vil være uten drikkevann.

EN BLOGG OM KALD KJÆRLIGHET sa...

Jeg velger og håper å tro at vi slipper å oppleve noe sånt, og at naturen - og vi mennesker, klarer å finne løsninger som gjør dette scenariet unødvendig.

Men det var sterkt å lese om isflaket som løsna i Antarktis i går, det var det -. Som jeg har sagt før: Dette liker jeg dårlig.

Amos Keppler sa...

Har du hørt om tusenårsstormen? Det er så lenge den temperaturen som allerede finnes i systemet vil vedvare, selv om vi hadde stoppet ALLE utslipp på timen. Med andre ord, den STIGNINGEN vi har nå, som allerede er i systemet vil føre til at all is smelter og havet stiger med sytti meter, og ikke om 100 år, ikke om femti, men atskillig fortere.

Før sa de at den ville vare «hundreogfemti» år. Som sagt, alle kalkyler revideres. Det er ikke hysteri, ikke fantasiaktige dommedagsscenarioer, men kalde (eller varme) fakta.

Til og med 2013 og 202o kan være for optimistisk, fordi det er en prgoressiv prosess, altså at den går hurtigere og hurtigere.

Taigaen i Sibir feks smelter og enorme mengder med CO2 slippes løs, og det er som sagt ikke bare ett eller noen få steder, men overalt.

Grunnen til at det ikke har skjedd allerede er at havet kunne ta imot store mengder drivhusgasser, men nå har det nådd eller er i ferd med å nå metningspunktet. Alle prosessene som til nå har bremset utviklingen er i ferd med å stoppe. Naturens treghet har hjulpet oss, om du vil, men ikke nå lenger.

EN BLOGG OM KALD KJÆRLIGHET sa...

Jeg vet at vi ikke stopper utviklinga selv om vi stoppet alle utslipp brått fra og med i dag. Feed-back effekten fører til at nedsmelting fortsetter, spørsmålet er jo hvor fort det går. Jeg vet at mange mener at vi har passert point of no return. Det er til å bli søvløs av. Men skal jeg nå den helsikes morrabussen kl 0620 i morra tidlig (som jeg må -) bør jeg skrinlegge denne kommentarskivinga nå. Vi snakkes etterhvert!