BØRGE OUSLAND GJENNOM HELE NORDPASSASJEN

I dag morrest, 14 oktober 2010, var Børge Ousland gjennom sin store seiltur Northern Passage, der han har seilt både Nordøst- og Nordvestpassasjen på en sommersesong.

Hele seilasen ligger på nettet på hans blogg, her. Det er bare å gratulere!  

- They have successfully completed their mission: the first Arctic circumnavigation through the Northeast and Northwest Passages during one and the same season!

Men seilasen har en bitter ettersmak: Isen i nord er så spinkel og nedsmeltet at transport sirkumpolart med en lett, liten seilbåt allerede er fullt mulig. Det lover dårlig for klimaet på kloden, mer er ikke å si om den saken. Bildet har jeg sakset fra Børges blogg. Fint oppslag om han og hans trofaste følgesvenn Thorleif Thorleifson finner du her.

ARKTIS HAR HATT HELÅRSIS I MINST 14-15 MILLIONER ÅR

Nalan Koç fra Norsk Polarinstitutt har publisert en artikkel i tidsskriftet Nature. Her er hele saken, skrevet av Karine Nigar Aarskog i Svalbardposten.

Om 20 år kan sentrale deler av Polhavet i Arktis være isfritt deler av året for første gang på mellom 14 og 15 millioner år.

– Det forteller mye om hvor drastisk klimaet er i ferd med å endre seg, sier professor Nalân Koç fra Norsk Polarinstitutt. Hun leder et internasjonalt forskningsprosjekt som i en artikkel i tidsskriftet Nature nå fører bevis for at det begynte å danne seg havis i det arktiske polhavet allerede for 47 millioner år siden.

Sammen med blant andre Catherine E. Stickley fra Universitetet i Tromsø viser Nalân Koç til funnet av en spesiell type fossile planteplankton fra sedimentkjerner hentet 260 meter under havbunnen i Polhavet. Disse algene, sammen med funn av sandpartikler fraktet med isen, forteller mye om når og hvordan den arktiske havisen ble dannet, ifølge en pressemelding fra Norsk Polarinstitutt.

Havisens historie i Arktis er lite kjent, men forskerne er helt sikre på at den ikke alltid har eksistert. For 47,5 millioner år siden begynte trolig Polhavet å fryse til. Dette var starten på en 16 millioner år lang periode med et kjøligere klima på jorda. De første 31 til 35 millioner år av denne perioden lå det bare sesongis i Polhavet, som ble dannet om høsten og vinteren, og smeltet igjen om våren og sommeren, slik ettårsisen i Polhavet gjør i dag. Det la seg ikke helårs havis i Arktis før for 14-15 millioner år siden. Det er dette isdekket man ser er i ferd med å forsvinne. Forskere mener at hele Polhavet kan være isfritt om sommeren allerede i 2030. – I et geologisk perspektiv blir det i så fall en spesiell hendelse, sier Koç.

I motsetning til hva forskerne hittil har trodd, viser de fossile funnene under Polhavet at havisen i Arktis er eldre enn havisen i Antarktis. Den arktiske isen ble dannet på et tidspunkt hvor nivået av karbondioksid i atmosfæren var på vei ned og hvor klimaet også ble kaldere. Havisen i Antarktis ble dannet senere. Både geografien og miljøet på jorda for 47 millioner år siden kan være medvirkende årsaker til dette. Det arktiske havet begynte å fryse til blant annet fordi det ble tilført betydelige mengder ferskvann og dermed ble mindre saltholdig.

Foto: Sebastian Gerland, Norsk Polarinstitutt

NASA-FORSKER SPÅR ET ISFRITT ARKTIS SOMMEREN 2013

NASA-forskeren Jay Zwally forutsier nå det andre har antydet før: Et isfritt Arktis sommeren 2013. Dette overgår det meste av tidligere scenarier, som antyda et isfritt sommer-Arktis fra årene 2070-2100. Dette slås fast blant anna fast i ACIA-rapporten som kom i 2004.

En sterk illustrasjon av hva som menes med 'tipping point' finner du på videoen på youTube, der forsker Jay Zwally blir intervjuet. Se videoen her.

ARCTIC TIPPING POINT

Forsker hos NASA Goddard, Jay Zwally, jobber med is-satelittdata fra Arktis og sier følgende:

The sea ice is decreasing faster than all the models predicted. We not only have the warming of the atmosphere, we have a warming of the ocean that is affecting this. It has been surprising to everybody, this decrease in area. This is a marked departure, and this is suggesting to us that maybe we are getting at this tipping point.

ARKTIS BRYTES OPP

Klimabloggen har en lang og inngående artikkel om temaet.

Bildet fra NASA gir en klar pekepinn om situasjonen.

NEST LAVESTE ISDEKKE MÅLT

Så nådde vi ned til det nest laveste isdekket i Arktis målt i den tida satelittmålingene har foregått, i året 2008.

Ikke akkurat noe å skryte av.

Dette er omtalt så mange steder at jeg ikke skriver mer om det her, men henviser til Klimaløftet som har en bra artikkel.

Årets måling tyder på en stadig nedagående endring når det gjelder ismengde rundt den nordlige polen i sommerhalvåret. Og at nedsmeltinga går fortere enn noen av forskerne tidligere har tort å anta.

NORDVESTPASSASJEN ÅPEN

Nordvestpassasjen er åpen og isen i Arktis smelter med rekordfart. Issmeltinga i Arktis har skutt fart de siste ti dagene, og enorme mengder is er forsvunnet. Hvert døgn smelter om lag 112.000 kvadratkilometer is, et areal tilsvarende en tredel av Norges flateinnhold, skriver adressa.no. Kart og data er henta fra nettsiden til National Snow and Ice Data Center

Det er nesten 50 prosent større issmelting i døgnet enn det som er normalt for begynnelsen av august. Forskerne forklarer det store tempoet på issmeltinga med at det er tynn førsteårsis som smelter svært fort.

Det var nettopp dette vi så under oppholdet i Framstredet i mai i år; det ble nesten bare registrert førsteårsis. Den gamle tjukke isen som var venta i strømmen ut av Polhavet, fant vi ikke.

Journalist Ole Magnus Rapp i Aftenposten kommenterer denne utviklinga i sin artikkel i Aftenposten her.

- Det betyr at oljeselskapene får stadig større områder med isfritt hav til rådighet. Utover dette finner vi svært få effekter som kan tolkes som positive, sier Pål Prestrud som er direktør ved Cicero, senter for internasjonalt klima og miljøforskning, til Aftenposten.

Mer kan du også lese på nyhetssida til NRK Nordnytt

VANNTÅRNENE I ASIA

Her er vår blå klode. Og jeg vil skrive om vanntårnene i Asia. For fjellkjedene i Asia er vanntårn, og holder store deler av vannreservene i form av is og snø. Herfra kommer vannet som skal livnære 1.3 milliarder mennesker. De store fjellkjedene har vakre navn: Hindu Kush, Kunlun Shan, Pamir og Tien Shan.

Fjellrekkene som omkranser Tibet, er utløp for de største elvene i verden og bringer vann til om lag 40 % av verdens befolkning. I så måte er Tibet interessant på mange flere måter enn pga opprøret som finner sted akkurat nå når dette innlegget blir skrevet. Alt folket i og under Himalaya er på samme måte berørt og avhengige av det vannet som renner ned fra fjellene.

Sjøl besøkte jeg Nepal for mange år sia, og satt ved elva Bagmati som renner gjennom Kathmandu der folk badet og strødde rester etter likbrenningene på elvebredden like nedenfor det store Pashupathinat-templet. Bålene langs elevbredden brant dag og natt, det er den eneste måten buddister og hinduister gravlegger sine døde på.

Jeg husker dette som ett av mine sterkeste inntrykk fra Nepal; lukta av brent kjøtt ved elvebredden, folkelivet, trappa foran tempelplassen. Og jeg husker refleksjonene rundt dette livet som var så annerledes enn det jeg var vant til hjemmefra. Elva var også et badested, et vannreservoir og en helligdom for folkene langs bredden.

Selve kilden til liv.

Hva skjer med disse vannreservene når temperaturen stiger, og snø og is smelter? Det er ingen hyggelig tanke, og kan medføre katastrofer vi knapt kan forestille oss. Isbarrierer som holder innsjøer av smeltevann kan plutselig briste, og store mengder vann strømme ned over fjellsidene og skape flommer av størrelsesordner jeg ikke tør tenke på. Elveleier endres, økende flom og økende tørke skjer oftere enn før. Konsekvensene for fjellfolkene i Himalaya og bøndene i lavlandet blir enorme. Og vanntårnene blir, - med økende temperatur, heller ikke i stand til å binde så mye frossent vann. De blir på kort sikt farligere. På lengre sikt tømmes de for store mengder is og snø og gir dermed mindre vann til folkemassene i Asia.

Store elver strømmer ned fra Asias vanntårn, blant dem de største elevene i verden, med navn som hentet fra eventyrene: Tarim, Syr Daria, Amu Daria, Indus, Ganges, Brahmaputra, Yangstze og Huang He som vi kjenner bedre som Yellow River eller Den gule flod. Opptatt som jeg er av nedsmeltingen i Arktis, syns jeg det er viktig å understreke at det som skjer med is og snø, gjelder alle regioner av verden.

Nepal er et utrolig vakkert land, og blant de fattigste på kloden. Da jeg var der, døde halvparten av alle barn under fire år av mangel på mat, reint vann og helseomsorg. Statistikken er sikkert ikke bedre i dag, etter langvarig borgerkrig som har pumpet landet for resurrser. At klimakrisen rammer på toppen av alt dette, er ikke godt å tenke på.

Jeg besøkte også Pokhara, en av de vakreste landsbyene i verden som ligger ved en sjø, omkranset av Himalayas høyland. En av toppene kalles Machhapuchhre eller fiskehale på grunn av den splittede toppen.

I heftet Global Outlook for Ice and Snow som du kan laste ned eller lese på nett, skriver Kunda Dixit at menneskene i området har hatt et nesten apokalyptisk syn de to siste årene:

Machhapuchhres fiskehaletopper på nesten 7000 meter har vært snøfrie.

Brahmaputra, Ganges og Indus har alle sitt utløp i skjæringspunktet mellom Nepal, India og Kina.

’What happens to the snow that feeds these rivers due to global warming will determind the future of the billion people who live downstream. Think of that the next time you stop at a petrol station’, skriver Kunda Dixit. Gjør det.

Bildene er hentet fra Wikipedia, og den blå kloden, The Blue Marble, fra NASAs nettside Visible Earth. Les mer om NEPAL, om forskning på instituttet ICIMOD og om POKHARA her.