GODT NYTT ÅR. TJUETUSEN OG TI

NYTTÅRSHILSEN FRA ANTARKTIS

Les beretningen fra en som har tilbragt si tredje jul i Antarktis. Trond Løvdahl fra Norsk Polarinstitutt har sin tredje sesong med overvintring - eller kanskje vi skulle si: 'oversomring'. 

Allerede søndag dro han til Shelfen, iskanten som omkranser Antarktis, for å hjelpe til med å losse utstyr fra ekspedisjonsbåten til forskningsstasjonen Troll. 

Fin sak i Tvedestrandsposten finner du her.

SEKS GRADER. LESESTOFF NESTE ÅR

Her er boka som må bli pensum neste år.

VÅKNER TIL ET STORT TJA

Så er verdens - til nå, største klimamøte over: Jeg våkner til en kaffe og et stort tja - og legger ut linker fra Aftenposten klimasider og NRKs nyhetssider fra Københavnkonferansen.

Det er visst flere enn meg som er litt sånn tja-aktig i reaksjonen, som ikke helt ser hva som er oppnådd. Det ligner i hvert fall ikke på Kyotoavtalen, der klare tall for reduksjon er satt opp, men som Norge f.eks ikke er i nærheten av å ha etterlevd. Så hva er så vitsen med en avtale som pålegger begrensninger som ingen bryr seg om? I en sånt lys er kanskje denne deklarasjonen bedre. Selv om U-landene er i harnisk. Og de frivillige organisasjonene kaller en spade for en spade, les her.

Som jeg skjønner det, skal vi i de rike landene fortsette og slippe ut som det passer oss - og betaler avlat til den fattige verden i form av klimakvoter. Og så er det opprettet noe som ligner på et naturskadefond for de fattige.

Men nå skal det settes nasjonale mål, og alle lederne kan reise hjem til sine velgere og si som Sarkozy, at det er oppnådd verdensenighet om klima. Og jeg ser nok en gang at dette egentlig ikke handler om å ta vare på kloden. Det handler om politikk. And that's it.

Her er de såkalte 'løftene' fra København.

FORHANDLER PÅ OVERTID. VI KRYSSER FINGRE

FN-leder Ban Ki Moon har bedt verdens ledere forhandle en klimaavtale på overtid og bli i København til i morgen.

Obama holder fast ved Hillarys framlegg om et klima fond der USA spytter i 100 billion-a-year til år 2020, hvis jeg forstår dette rett. En billion er tusen millioner. Og pengene skal brukes til å redusere skader ved oversvømmelser og flom.

Men som tilsvar vil de ha transparency, - dvs 'gjennomsiktighet' eller innsyn i at klimapengene brukes rett, og at avtalen overholdes. Dette har Kina vissnok problemer med å godta. Men dette er en sterkt forenklet forståelse, så ha meg unnskylt enn så lenge!

Akkurat nå snakker Lula da Silva som er president i Brazil. Han snakker om retten til å spise tre måltider om dagen noe Vesten tar som en selvfølge, men som ikke er noen selvfølge i Sør-Amerika eller Afrika.  - Dette handler også København om, sier han. Og spennende er det i hvertfall.

Les Hillary Clintons framlegg her.

KLIMATANKER UTEN AVTALE

Ingen klimaavtale, sier de i København. I mellomtiden har vi sett bilder fra store saler, slitne politikere som sier at Norges mål har vært for ambisiøse, Hillary med lovnad om penger fra USA og Obama som lander for å snakke med verdens toppledere. Vel, vel - hva hadde vi venta?

-En avtale som retter på forholdet mellom fattig og rik, en avtale som sikrer de millioner av mennesker som allerede er rammet av klimaendringene, - en avtale som påbyr den rike del av verden å betale litt av sin enorme gjeld for å ha forurensa kloden systematisk siden begynnelsen av den industraliserte tida?

Nei, eventyret finnes ikke. Med det hadde vært godt å legge ansvaret  på noen nasjoner som ville innrømme at vi har drevet med giftige utslipp, deponering av avfall, atomforurensing og grådig forbruk av olje og gassdeponiene som ligger under jorda og binder karbonet, C, som nå øses ut i atmotsfæren som klimagassen CO2. Jeg ville likt å høre at noen reiste seg sa: Vi ser at vi har mishandla Moder Jord, og vi angrer og vil gjøre det godt igjen. Lappe på skaden, hjelpe dem som blir aller mest skadelidende.

Men sånn er det å være naiv. Alltid å måtte innse at man trodde for godt om andre.

Derfor vil jeg trekke fram og kommentere fredsprisvinner Wangari Maatai som ikke hører til blant skeptikerne i København.

- Vi må ta med avtaleteksten hjem og bruke den for hva den er verd på det lokale plan. Jobb nasjonalt, sier hun. - Det som skjer på Bella Center er ekstremt viktig og jeg tillater meg ikke å være skuffet.

Det er ei flott dame. Jeg har mye å lære av hennes holdninger.

Jeg er også fan av Naomi Klein, hun med boka Sjokkdoktrinen,  som er tydelig og vil legge ansvaret der det hører hjemme: Hos de rike klimaverstingene i Vesten. Hun krever at de rike betaler. Jeg er så enig.

I tillegg skal vi ikke glemme at København tiltrakk seg 100 000 aktive klimaaktivister som gikk i tog! Og selv om det meste vi fikk se, var det danske politiet som viste at de var trent i terrortakling og brukte 'lømmel'-paragrafen sin på uskyldige demonstranter, så endrer det ikke på fakta:

100 000 mennesker fra hele verden demonstrerte for å få en endring på klimakrisa på jorda. Det er fantastisk. Egentlig er det helt fantastisk, og det skal vi aldri glemme København for! Uansett om media nesten utelukkende fokuserer på det negative. Og det er jo ikke noe nytt.

Vil du ha en god analyse som sto i den danske avisa Informationen, kan du lese den her.

Så får vi smøre oss med tålmodighet og håpe at advarslene fra klimatoppmøtet i det minste har vekket en opinion her hjemme, og at alvoret begynner å gå opp for folk. For det haster.

FORSTÅ KLIMAMØTET PÅ FEM MINUTTER

Her har Danmarks Radio laget et 5 min langt og godt lesbart innlegg som forklarer aktivitet og avtaleforslag rundt klimamøtet i København.

I tillegg anbefaler jeg varmt klimasidene i Aftenposten, som jevnlig oppdaterer det som skjer. Også de forklarer skritt for skritt om hva som er på gang.

968 DEMONSTRANTER ARRESTERT

968 klimademonstranter arrestert. Det er mange. Og det virker som om det danske politiet har innarbeidet svært så effektive rutiner for å 'tape' folk fast i asfalten og la dem sitte når de er anholdt. Virker ikke særlig sympatisk. Noen sier politiet opptrådte helt paranoid.

For det som skjer i København nå, er jo i forlengelsen av det Mark Lynas sa i boka si, Seks grader, - sitatet som har stått i høyremargen på bloggen min i flere år:

"Det burde vært oppløp i
gatene, folk burde skreket
fra hustakene, det burde ha
blitt gitt instruksjoner til
parlamentet, og det burde
vært 24 timers dekning
av saken i alle kanaler. Men
ingenting av dette skjedde."

Men nå skjer det noe, omsider. Jeg støtter opprøret mot apatien og den totalt uforståelige ansvarsfraskrivelsen som vi ser i det politiske liv. Og ute blant folk flest.

Kloden er inne i en av de største forandringer vi har kunnet registrere på mange millioner år.

Vi frigir og pusher store mengder CO2 ut i atmosfæren, og dette fører til reaksjoner i luft og verdenshav. Vi vet det, - javisst, men velger å ikke gjøre noe med det. Det koster for mye - og det er pengene som regjerer denne vår verden. Penger, og handlingslammelse.

Noen må reagere.

Derfor går tankene mine, på denne tredje søndagen i advent, til de demonstrantene som - skyldige, eller ikke skyldige - har sittet 3-4 timer fastlenket på kald asfalt i København. De forteller oss noe om et engasjement og et alvor som jeg håper blir tydeligere og tydeligere for oss alle. Jeg drikker morrakaffen ved kjøkkenbordet og ser ut på et halvlyst, tynt snø- og islagt Tromsø. Og ønsker at jeg var i København, sammen med dem.

Les noen av reaksjonene på NRKs nye klimasider, her. Eller hos VG, her.

KØBENHAVN KLAR FOR DEMONSTRASJONSTOG

Så er det markeringsdag i København, mellom 20 og 60 000 er venta å gå i tog! Men det gikk altså nærmere 100 000! Jeg skulle gjerne vært med og markere synspunkt i det toget. Gå sammen med folk fra mange nasjoner som vil markere ønske om ei endring på kloden. Må innrømme det.

Foto: Astrid Rommeltveit/NRK

Følg demonstasjonene i Køben direkte på nett, her.

KLIMAMØTET I GANG

Hey, nå er de i gang der nede i lille Danmark. Og dette er virkelig spennende! Jeg skulle så gjerne vært der, men ingen sjanse, og det er litt synd. Men vi får følge med det lille vi kan, her hjemme på berget, ikke sant?


Nytt om klimaet i København finner du på NRK si nye klimaside, her. Jeg er enda litt for travel til å få blogget noe særlig her, men ha tålmodighet med meg. Mer kommer, snart. 

Og for å gå rett til COP 15, try this. See you soon.

ET ROP FRA ARKTIS

Se programmet Åpen himmel - Et rop fra Arktis her. Mange har sett det før deg, og mange har likt det. 

Bildet over er et minne fra Tunabreen der Herborg Finnset Heiene og Svalbardprest Leif Magne Helgesen holdt den første adventsgudstjenesten i denne desembermåneden. Også dette programmet kan lastes ned eller sees på  nett-TV.

BARNSLIG GLEDE

Sitter og fryder meg som en unge over at Svalbardposten har lagt ut hele saken om klimastafetten fra nord, og ender med ei opplysning om at programmet Rop fra Arktis går i ettermiddag på NRK1, klokka 1730. Er det ikke rart hvordan man kan glede seg over småting?

Også på Meltwater Newsfeed ligger flere oppslag om oppropet og om programmet, - og det er utrolig fint å vite at det man jobber med, blir publisert. Og kanskje noen ser på, også!

Forøvrig anbefaler jeg alle med interesse for klima og miljø å abonnerer på newsfeeden fra Meltwater. Den er utrolig viktig hvis du vil holde deg orientert om det som skjer på kloden til enhver tid. Masse nyttig og viktig informasjon med lenker tilbake til artikler både i inn- og utland. Anbefales!
Og her er registrering til bloggurat.

SMELTER? SMELTER IKKE?

Har nettopp funnet en bra artikkel som skriver litt om det som skjer i Antarktis. Her er det forskjell på det som skjer vest på kontinentet og det som skjer i øst. Derfor er det vanskelig å trekke klare konklusjoner.

Sjøl har jeg nylig skrevet litt om den store ekspedisjonen som skjer akkurat nå, på Fimbulisen.

Det er en gjeng forskere fra Norsk Polarinstitutt som nå borrer seg ned gjennom iskappen for å finne ute hvordan forholdene er i havet under. De har blant annet elefantseler til å hjelpe seg. Les mer her.

Foto: Martin Biuw/Norsk Polarinstitutt

ÅPEN HIMMEL OVER SVALBARD

Hvis dere lurer på hvorfor det er få innlegg her på bloggen denne høsten, skyldes det ikke at jeg ikke er opptatt av klima og endringer på kloden. Tvert i mot.

Men jeg har jobbet mye på Svalbard denne høsten, med å lage program som markerer hvordan Svalbard kirke har jobbet med klimaendringene i nord, ikke minst i samarbeid med forskere på UNIS, Universitetssenteret i Longyearbyen, Kirkelig utdanningssenter og Norsk Polarinstitutt.

Så nå kommer programmene gjennom hele adventstida, i NRK1 kl 1730 hver søndag, der vi tenner adventslys, men også setter fokus på dramatiske klimaendringer som viser seg sterkest i nord, der temperaturøkninga går dobbelt så fort som ellers på kloden. Hvis du ønsker å se og høre mer om dette engasjementet, så følg disse sendingene. 

For de av oss som ikke er knytta til kirka eller feirer jul, er dette likevel viktig og interessant: 

Forskerne i program to, - Et rop fra Arktis, neste søndag, sier at de ønsker et samarbeid med kirka fordi kirka bærer de etiske og moralske idéene videre ut til 'sitt folk'. Kirka har langsiktighet, og den har evnen til å løfte en pekefinger å fortelle folk at de må ta seg sammen og gjøre noe med det som skjer, nå i dag, - men også om 50 år. 

Her er det atskillig vanskeligere for forskere å engasjere seg etisk. De må forske på sitt og ha et klart og objektivt sinn i forhold til det som skjer. 

For meg som programskaper i NRK, er det viktig å belyse dette samarbeidet mellom institusjoner som forsker konkret, og institusjoner som jobber religiøst/metafysisk og gjennom det, påvirker og jobber med holdninger om hva som er rett og galt. Rett nok blir jeg ikke veldig religiøs av dette, men jeg nærer en solid respekt for ei våken kirke i nord som tar vårt mest aktuelle og største samfunnsproblem på alvor.

Under samarbeidet med kirka dette halvåret på Svalbard, har domprost Herborg Finnset Heiene i Tromsø kommet norover for å delta i klimagudstjeneste foran Von Postbreen i Tempelfjorden. Til arrangementet Rop fra Arktis, der programmet sendes 1730, på 2. søndag i advent, stilte flere av kirkens ledende menn, bl a begge biskopene i Nord- og Sør-Hålogaland.

Det sier litt om hvor viktig kirka tar klimaproblematikken. Og dette er bra!

Men enda har vi bare så vidt rørt ved overflata.  Vi skal få atskillig flere og større problem å gripe fatt i, de neste årene som kommer. Jeg kan ikke akkurat si at jeg gleder meg.

ROP FRA ARKTIS: KLOKKESTAFETT I GANG

Svalbard kirke og forskere i nord har slått seg sammen og sender nå et et "Rop fra Arktis". Sammen med skrivet som skal overleveres til miljøvern ministeren mandag 30. november, skal det ringes i kirkeklokker hele veien fra Longyearbyen til klimamøtet i København.

Dette syns jeg er tøft. Er på Svalbard på jobb for å dekke noen av begivenhetene og det skal bli TV-program under vignetten Åpen himmel alle fire søndager i advent. Klokka 1730 for dere som måtte være interessert. Og klokkestafetten med historien bak den blir sendt 2. søndag i advent, dagen før klimamøtet i København starter.

Her står Svalbardprest Leif Magne Helgesen under klokka på Skjæringa i Longyearbyen med en mørketidsprega by i bakgrunnen.

Sammen med forskere fra forskningsinstitusjoner i nord har de laget dette varselet om klimaendringene i Arktis. Mer om saken kan du lese her.

273 MILLIARDER TONN IS PÅ GRØNLAND SMELTET

"Hvis noen for ti år siden hadde sagt at smeltingen i 2050 ville vært slik vi opplever den nå, ville de blitt stemplet som useriøse liberalere."

Det sier Jan-Gunnar Winther, som er direktør ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø.

Bakgrunnen for uttalelsen finner du i en artikkel på Aftenposten sine klimasider der det fastslås at 273 milliarder tonn is smeltet på Grønland siste år.

Tallet er for stort til å begripe. Men det jeg skjønner, er at nedsmeltinga på kloden aksellererer med et tempo som ingen riktig har tatt inn over seg.

Det haster med å gjøre noe med klimaet på kloden, tydeligvis. Men lite skjer.

CO2 utslippene på kloden stiger og nådde et maksimum i fjor, skriver Aftenposten.

–Utslippene har økt til tross for at vi har hatt Kyotoavtalen og til tross for finanskrisa. Slik utviklingen er nå, vil vi se minst den samme veksten de neste 20 årene.

Det betyr at vi styrer mot ei betydelig temperaturøkning, kanskje 3–4 grader dette århundret. Slik det ser ut nå, vil det være umulig å oppnå det politiske målet om maksimalt 2 grader oppvarming, sier seniorforsker Gunnar Myhre ved CICERO Senter for klimaforskning.

Han er en av forskerne som har utarbeidet oversikten.

VERDENSHAVENE FORSURES

En riktig så ikke-hyggelig nyhet å ta med seg inn i helga. Verdenshavene blir stadig surere på grunn av atmosfærens høye innhold av CO2 som absorberes av havet. Dette berører næringskjedene i havet. Les mer i Guardian's artikkel.

STRID ELLER SAMARBEID OM RESSURSER I ARKTIS

Utenriksminister Jonas Gahr Støre hevdet i et foredrag ved Universitetet i Tromsø 11. november i fjor at man nå står overfor en ny æra i nordområdene, ikke bare for Finnmark, Troms og Nordland, men for hele Europa. Han ba derfor nordlendingene i særdeleshet om å forberede seg på ”å oppdage Barentshavet på nytt” og innstille seg på nye næringsmuligheter innenfor flere sektorer, ikke minst petroleums- og fiskerisektoren.

Deretter ga han Norge to til tre år på å fatte beslutninger som er nødvendige for å trygge sine interesser i regionen. Som ett av flere virkemidler for å møte utviklingen lanserte han Barents 2020-prosjektet, som et langsiktig program for bygging og videreutvikling av nødvendig nordområdekunnskap.

Dette skriver Willy Østreng i et notat om nordområdene og perspektiver framover.


I Dagbladet søndag 4. oktober skriver korrespondent Morten Strand i Russland at NATOs nye øverskommanderende for Europa frykter konflikt mellom NATO og Russland. I følge admiral James Stavridis kan det nye store nord bli en sone for konflikt eller konkurranse. Alle de fire NATO-landene, USA, Canada, Damnark og Norge har interesser og rettigheter i havet under Arktis. Det er all grunn til å anta at hvert lands oppdeling av 'sin teig' opp mot polpunktet vil skape konflikter. Les mer.

Andre mener derimot at Stavridis skremmer med russerne.

Det er antatt at det ligger olje til en verdi av 90 milliarder dollar olje i dette udefinerte området, som nå blir tilgjengelig for utvinning når isen smelter.

Jeg siterer igjen fra Østrengs notat:

Klimautviklingen i Arktis gjør at sjøisen gradvis blir et mindre alvorlig hinder for letevirksomheten enn den var tidligere. Den isen som fortsatt må overvinnes er dessuten tynnere og svakere og således lettere å forholde seg til enn den var for bare få tiår tilbake.

Reduksjon i skrugarder og mangeårig is letter dessuten betingelsene for leting, produksjon og transport. Møtet mellom rigg, skrog og is blir mindre dramatisk og utfordrende. Dette gjelder i særdeleshet i russisk Arktis hvor frekvensen av mangeårig sjøis i kystsonene har avtatt vesentlig de senere årene.

Seilingsbetingelsene langs Nordøstpassasjen, dvs Den nordlige sjøruten (NSR), som strekker seg fra Beringstredet i øst til Novaya Zemlja i vest, blir stadig bedre. Om denne utviklingen fortsetter, vil utbredelsen av sjøisen, ifølge rapporten til Arctic Climate Impact Assessment Group (ACIA), gradvis tillate skip å legge seilingsrutene lenger nord enn kystsonen og dermed unngå de grunne farvannene over sokkelen og de trange stredene gjennom de russiske arkipelene.

Den vestlige delen av Nordøstpassasjen, som strekker seg fra Vest-Sibir og vestover mot norske nordområder, har vært benyttet for helårs seilinger siden 1978. I tråd med denne erfaringen, hevdet Rolf Sæther, tidligere president i Norges Rederiforbund, at ressursene i Vest-Sibir kan fraktes vestover på kjøl gjennom norske nordområder til forbrukere i sør. Han betraktet dessuten dette som en miljøvennlig transportform som teknisk lar seg gjennomføre.

I 2002 startet oljetransportene fra disse områdene opp på regulær helårs basis. De foregår med en flåte av små isforsterkede tankskip som frakter oljen fra produksjonsstedet i øst til Murmansk for omlasting til tradisjonelle supertankere for utskiping gjennom Den nordlige maritime korridor (NMK) som strekker seg fra Kvitsjøen til det europeiske kontinentet. Vinterforhold og sjøis er således ikke lenger noen absolutt hindring for sjøtransport i de norsk/russiske nordområdene.

Her er så definitivt litt å gripe fatt i og tenke i gjennom.

LESS TALK, MORE ACTION

Endelig begynner USA og Kina og snakke om klimaendringer. Om å gjøre noe. Litt fra Obamas tale i FN om klimaendringer på jorda finner du her.

Litt ned på sida ligger videoen fra miljøkonferansen i New York akkurat nå: -Less talk, more action. Ta en titt.

TRE SCENARIER FRA PLANET RESTART

Har funnet ei nettside som heter Planet Restart. Her skisseres tre scenarier for endringer på kloden, avhengig av hastigheten på endringene i klimaet på kloden. Klipper noe derfra:

In the book Climatic Cataclysm, the authors present three scenarios:

Expected Climate Change Over the Next 30 Years: Average global temperature rises 1.3 C (2.3 F) as compared to 1990. Global mean sea level rises 0.23 meter (.75 foot). This is bad news for folks in low-lying coastal areas and anyone already experiencing water shortages or extreme weather events, both of which will worsen.

Severe Climate Change Over the Next 30 Years: Average global temperature rises 2.6 C (4.7 F) as compared to 1990. Global mean sea level rises 0.52 meter (1.7 feet). This is really bad news for just about everyone. Melting ice sheets guarantee enormous rises I sea levels over the next few centuries. Water shortages will affect about 2 billion people. Agriculture and fisheries are adversely affected. The developing nations are the most severely affected, but even the developed world feels the strain of diverting resources to deal with the problems.

Catastrophic Climate Change Over The Next 100 Years: Average global temperature rises 5.6 C (10.1 F) as compared to 1990. Global mean sea level rises 2 meters (6.6 feet). This is really ugly. Many low-lying areas are uninhabitable. The Gulf Stream has collapsed. Weather extremes prevail. Agriculture is severely compromised by reduced The southwestern United States, much of South America, Central America and northern Mexico are no longer livable.

Mer om disse scenariene finner du her. Ikke veldig lystelig lesning, men likevel: En slags avansert gjettelek. Men i kveld snakker Obama om at menneskeheten må gjøre noe drastisk for å stoppe global oppvarming. Enda er det meste bare prat. Men det er da i det minste noe.

SEILER GJENNOM NORDØSTPASSASJEN

For den som leser englesk og litt fransk, er det virkelig verd å ta en titt på nettsidene til seilbåten Le Manguier, som seiler gjennom Nordøstpassasjen. Skipper Philippe Hercher skriver om båtens bruk av grønn teknologi under tittelen An alarming statement, og dette er på godt forståelig engelsk.

Jeg traff dem da de lå i havna i Tromsø, og du kan lese historien jeg skrev den dagen jeg var ombord her. Men mest spennende er det å finne bloggen deres og lese og kikke på bildene deres sjøl. For en tur! Jeg er nesten grønn av misunnelse.

Du kan også lese historien om den økologiske seilbåten på stabasiøs ferd gjennom den nordlige sjørute hos CNN. Bildet under har jeg lånt fra bloggen deres, det er tatt ombord av Eric Brossier for noen dager siden.

GJENNOM NORDØSTPASSASJEN. UTEN HJELP AV ISBRYTER

Nå har to skip seilt gjennom Nordøstpassasjen eller 'Den nordlige sjøruta', uten hjelp av isbryter. De er ikke de første skal jeg tro det jeg finner på nettet. Det første vestlige skipet som gikk gjennom passasjen var vissnok et finsk handelsskip i 1997. Hele saken kan leses på NRKs utenriksside her.

Årsaken til at skip kan passere denne skipsleia er nedsmelting av isen i Polhavet, og denne sjøruta vil trolig snart bli adskillig mer brukt. Det er på Sibirsk side av kloden at endringene i isdekket er størst.

Det er fordi isen i Polhavet trekkes mot den kanadiske siden av kloden, og dette har med vind- og havretning å gjøre.

90 % av isen som forlater Polhavet, presses ut gjennom Framstredet mellom Svalbard og Øst-Grønland, bare 10 % gjennom Beringstredet og ut på Stillehavssiden.

Nordøstpassasjen kan du lese mer om på Wikipedia, der jeg også har funnet dette kartet. Den røde stripa viser med all mulig tydelighet at veien via den nordlige sjøruta er betydelig kortere enn seilingsruta i sør. Her ser man også at økende skipstrafikk langs norskekysten blir en del av framtida. Som vi så definitivt bør forberede oss på.

ARKTIS HAR HATT HELÅRSIS I MINST 14-15 MILLIONER ÅR

Nalan Koç fra Norsk Polarinstitutt har publisert en artikkel i tidsskriftet Nature. Her er hele saken, skrevet av Karine Nigar Aarskog i Svalbardposten.

Om 20 år kan sentrale deler av Polhavet i Arktis være isfritt deler av året for første gang på mellom 14 og 15 millioner år.

– Det forteller mye om hvor drastisk klimaet er i ferd med å endre seg, sier professor Nalân Koç fra Norsk Polarinstitutt. Hun leder et internasjonalt forskningsprosjekt som i en artikkel i tidsskriftet Nature nå fører bevis for at det begynte å danne seg havis i det arktiske polhavet allerede for 47 millioner år siden.

Sammen med blant andre Catherine E. Stickley fra Universitetet i Tromsø viser Nalân Koç til funnet av en spesiell type fossile planteplankton fra sedimentkjerner hentet 260 meter under havbunnen i Polhavet. Disse algene, sammen med funn av sandpartikler fraktet med isen, forteller mye om når og hvordan den arktiske havisen ble dannet, ifølge en pressemelding fra Norsk Polarinstitutt.

Havisens historie i Arktis er lite kjent, men forskerne er helt sikre på at den ikke alltid har eksistert. For 47,5 millioner år siden begynte trolig Polhavet å fryse til. Dette var starten på en 16 millioner år lang periode med et kjøligere klima på jorda. De første 31 til 35 millioner år av denne perioden lå det bare sesongis i Polhavet, som ble dannet om høsten og vinteren, og smeltet igjen om våren og sommeren, slik ettårsisen i Polhavet gjør i dag. Det la seg ikke helårs havis i Arktis før for 14-15 millioner år siden. Det er dette isdekket man ser er i ferd med å forsvinne. Forskere mener at hele Polhavet kan være isfritt om sommeren allerede i 2030. – I et geologisk perspektiv blir det i så fall en spesiell hendelse, sier Koç.

I motsetning til hva forskerne hittil har trodd, viser de fossile funnene under Polhavet at havisen i Arktis er eldre enn havisen i Antarktis. Den arktiske isen ble dannet på et tidspunkt hvor nivået av karbondioksid i atmosfæren var på vei ned og hvor klimaet også ble kaldere. Havisen i Antarktis ble dannet senere. Både geografien og miljøet på jorda for 47 millioner år siden kan være medvirkende årsaker til dette. Det arktiske havet begynte å fryse til blant annet fordi det ble tilført betydelige mengder ferskvann og dermed ble mindre saltholdig.

Foto: Sebastian Gerland, Norsk Polarinstitutt

RASKERE KLIMAENDRINGER ENN ANTATT

Mengden CO2 i atmosfæren kan være 20-25 prosent høyere enn tidligere beregna, fordi naturen ikke lenger sluker like mye av de klimagassene vi slipper ut. Konsekvensen er at klimaendringene vil komme raskere, skriver Dagsavisen.

Eystein Jansen og Helge Drange ved Bjerknessenteret for klimaforskning har utarbeida nye klimamodeller som tar hensyn til de høyere CO2-nivåene. Begge har deltatt i arbeidet til FNs klimapanel (IPCC).
– Det mest realistiske er ikke lenger 2 grader temperaturøkning på kloden, men 3,5 eller 4 grader celsius. Da passerer vi også flere terskler hvor det vil inntreffe uopprettelige skader på miljøet. Det vil ha enorme konsekvenser for vanntilgang og matproduksjon, sier Drange, noe som lesere av bloggene mine forlengst vil være klar over. Les gjerne saken om vanntårnene i Tibet én gang til.

ISEN BRÆNDER

Stor spennende utstilling i Danmark, for alle som skal den veien:
ISEN BRÆNDER

5. september - 28. februar 2010

"Jordens klima endrer sig. Temperaturerne stiger, og der er bred enighed om, at en stor del af disse endringer er menneskeskabte og skyldes udslip af drivhusgasser som CO2 og methan.

Endringerne er særligt synlige i de arktiske områder og øget afsmeltning af gletsjere, mindre havis og optining af permafrosten vidner allerede nu om opvarmning dyr. Yderligere temperaturstigninger er i vente.

Den arktiske natur er barsk, spektakulær og enestående, men samtidig umødelig sårbar. Dyrearter som isbjørn, ringsæl og grønlandshval har i løbet af tusinder af år med succes tilpasset sig livet under disse forhold. Men de aktuelle og kommende naturforandringer er omfattende, og mange arktiske dyr har vanskeligt ved at tilpasse sig dem.

Udstillingen setter fokus på denne højaktuelle problemstilling. I tekster, rigt illustreret med nogle af Arktis mest spektakulære dyr, og film giver den indblik i omfanget af endringer på landjordens og havets økosystemer, hvilke dyrearter der påvirkes og i hvilket omfang. Oplevelsen af den arktiske natur forstærkes yderligere med en rekke udstoppede arktiske dyr.

Endringerne i Arktis indsættes desuden i et globalt samt et lokalt dansk perspektiv, ligesom der fortelles om forskningen i området. Udstillingen er produceret af Naturama, Svendborg, og baseret på videnskabeligt materiale fra bl.a. DMI, Dansk Polar Center og Danmarks Miljøundersøgelser."

ARKTIS PÅ VIPPEPUNKTET

Jeg forlot forskningsfartøyet «Jan Mayen» etter å ha tilbrakt to uker om bord sammen med forskere fra hele Europa i juni. Og jeg reflekterer gjerne over spørsmålet om vippepunkter, slik jeg ser det. Jeg tror at Arktis nå passerer, eller allerede har passert et vippepunkt, og dette er ei oppfatning som jeg deler med en del seriøse forskere, politiske kommentatorer og mange klimaaktivister. Jeg tror at ord som ”vippepunkt” eller ”knekkpunkt” snart blir en del av dagligtalen.

Vil ikke innse
James Hansen, sjef for NASA Goddard Institute of Space Studies sier at “- the point at which major climate disruption is inevitable, is already upon us”. En stor klimaendring er uungåelig, - den er allerede her. Vi vil bare helst ikke innse det.

James Hansen sier videre: ”The outcome is likely to turn out worse than most people think”. Dette er ett av problemene med å skulle formidle tanker rundt et slikt budskap. Det er ubehagelig å tenke på. Og disse ubehagelige tankene vil vi helst ikke ta inn over oss.

Vippepunkt
- Hva menes egentlig med vippepunkt?
I en vitenskapelig definisjon sier man at et vippepunkt refererer til ”en grenseverdi – eller et kritisk punkt, hvor den aller minste forandring kan endre på tilstanden eller utviklinga i et system”. Fordi Arktis nå oppvarmes to til tre ganger så hurtig som resten av verden, er det sannsynlig at Arktis nærmer seg kritiske grenser eller vippepunkter før resten av kloden. Dette fører til hurtige økologiske endringer som kommer langt tidligere enn andre steder på jorda. Noen av disse prosessene er forlengst i gang.

Polisen smelter
Nedgangen i utbredelse av havis i Arktis i sommermånedene, viser at klimaendringa nå er gått inn i en ny fase.

Året 2007 smelta det så mye arktisk is om sommeren at kurven viser et helt klart knekk i forhold til den langt jevnere nedgangen de siste 50 årene.

Den arktiske havisen er ett av nøkkelelementene i verdens klimasystemer, og dette gjør endringene i Arktis svært viktige for resten av verden. Det er ennå mye vi ikke vet om havstrøm, nedsmelting og marine økosystemer i Arktis.
- Hva skjer med alge og planktonveksten som er grunnlaget for alt liv i havet? - Hva skjer med isalgene når isen blir borte om sommeren? - Hva skjer med systemene som er i næringspyramiden for fiskerier og marine sjøpattedyr som sel, hval og isbjørn?

Polisen blir tynnere
I fjor var jeg på tokt med kystvaktskipet KV Svalbard til Framstredet.
Dette stredet mellom Øst-Grønland og Svalbard er det stedet der 90 % av isen fra polbassenget kommer ut av Polhavet. Glasiologene sjekket isen i området og fant bare ettårsis.
Den gamle flerårsisen som før har dekket større deler av det polare bassenget, er borte. Og for hvert år som går, blir det mindre av den ”gamle”, tykkere flerårsisen i Polhavet.

Sommerisen blir borte
De nyeste antagelsene antyder at Polhavet vil være isfritt, med et dekke som i all hovedsak består av ettårsis om vinteren, om to til tre tiår fra nå. Eller kanskje enda tidligere.
Slike omfattende endringer i havisen vil få uforutsette virkninger på arktiske økosystemer. Fallet i figuren som viser isutbredelsen på den nordlige halvkule (over: Northern Hemisphere Sea Ice Extent), antyder at vi allerede har nådd et vippepunkt. Fra 2007 er endringene ikke lenger i tråd med den tidligere skrånende kurven, den gjør et brått knekk.

Spørsmålet om når Polhavet blir isfritt, har lenge vært diskutert:

I 2004 sa forskerne i ACIA-rapporten at sommerisen ville være borte mellom 2070 og 2100. Altså kunne det gå mellom 60 og 90 år til det skjedde. I dag sier mange forskere: 20-30 år til det skjer. Men den amerikanske forskeren Jay Zwally som jobber med issatelittprosjektet hos NASA Goddard og analyserer satelittbildene av isen over Arktis, sier i et intervju at han mener 2013 er et mulig tidspunkt for total nedsmelting av sommerisen i Arktis. Det er bare fire år til. Og det er snart. Polisen er kjøleskapet i nord, og det er satt til avising. Jordas fryseboks er i ferd med å tine.

Et glass som velter
"The sea ice is decreasing faster than all the models predicted," sier Jay Zwally. Og for å illustrere hva han mener med vippepunkt, skråstiller han et glass på bordet foran seg og slipper det. Hvis vinkelen ikke er for bratt, vipper glasset tilbake til sin opprinnelige posisjon på bordet. Men vinkler han glasset for skrått mot bordflata, faller det. “Within a few years - five to less than 10 years - the Arctic could be free of sea ice in the summer”, sier Jay Zwally.

Lenke: Se intervjuet på Youtube.com

Har et system kommet over et visst punkt, skjer det noe nytt og annerledes enn før: Hvis ”systemet” er et glass med vann som har blitt holdt på skrå, vil et vippepunkt føre til at glasset faller og at vannet renner ut.

En helt ny situasjon har oppstått. Setter du glasset opp på bordplata igjen, vil vannet allerede ha rent ut og glasset er tomt. Systemet har gjennomgått en total endring, slik som vi nå kan forvente oss i Arktis. Og etter endringen kommer en situasjon som omtales som ”uforutsigbar”. Eller på engelsk: ”With unpredicted effects”.

Jay Zwally får støtte fra seniorforsker Mark Serreze ved det anerkjente National Snow and Ice Data Center i Colorado i USA. “- We could very well be in that quick slide downward in terms of passing a tipping point,” sier Serreze, “It’s tipping now. We’re seeing it happen now.”

Utviklinga i Arktis går så raskt at han syns det er vanskelig å skjønne hva som skjer. “It also means that climate warming is coming larger and faster than the models are predicting and nobody’s really taken into account that change yet,” he said. Andre forskere som James Hansen, sjefen for NASA’s Goddard Institute of Space Studies, er enig. Han sier at nedsmelting av havisen “- is the best current example of a tipping point.”

Følg utviklinga på websiden til

National Snow and Ice Data Centre som daglig oppdaterer satellitt nedlesninger når det gjelder isutbredelsen i Arktis.

Årets kurve ser ut til å nærme seg minumsåret 2007, - året som fikk verden til for alvor å fatte at store ting er i gang når det gjelder is og nedsmelting på kloden. Først til høsten vil vi kunne se om det blir nytt rekordår og om polisen smelter mer enn for to år siden. Årlige variasjoner vil hele tida forekomme, det er ikke forandringen fra ett år til det neste som er vesentlig, det er trenden. Og den er klar nok.

Stoler på seriøse forskere
Er Arktis ved et vippepunkt? Jeg støtter meg på seriøse forskere, og tror vi har nådd dit allerede. Jeg ser på brefronten i Ny Ålesund. Jeg var der i fjor, og jeg var der for 20 år siden. Forskjellen er i øyenfallende. Det tiner sånn at forskjellen sees med det blotte øye. Breene på Svalbard er i tilbakegang. Det tiner på Grønland. Og det tiner på de is- og snørike toppene i Himalaya, i Alpene og i Andesfjellene.

Isen i Arktis er viktig for klimasystemene på resten av kloden. Og enda fins det folk som våger å gi sin stemme til Siv Jensen og Fremskrittspartiets enøyde, eller skal vi si: blinde klimaoppfatning. Det er skummelt!

Forventninger til møtet i København
Så hvor blir det av klimaforpliktelsene? Jeg tror ikke man trenger å forske så mye mer for å måtte bevise at store ting er i ferd med å skje på kloden. Det jeg ser etter, er fakta og fysiske målinger. De trenger vi ikke diskutere. Men jeg er bekymret for framtida. Og jeg er bekymret over handlingslammelsen hos verdens politikere. Vi må slutte å snakke, vi må snart se handling. Derfor ser jeg fram til klimamøtet i København i desember og håper at viktige avgjørelser blir tatt.

Det haster.

Når så er sagt, ville jeg personlig gjerne blitt igjen om bord i ”Jan Mayen” ei stund til. Men reisa er over. Derfor takker jeg for følge, takker besetninga ombord, takker toktledelse, forskere og ATP-prosjektet fordi de har gitt innsyn i kompliserte prosesser som skal være med og fortelle noe om hvordan vi bør forvalte framtida her på kloden. En takk også til stasjonsfolket i Hornsund og på Bjørnøya som tok vennlig imot besøk og holder et vaktsomt øye på vær- og temperaturendringer i nord.

TOKTET ER I GANG

Vi har nådd inn i Barentshavet og har allerede sett vår første isbjørn. Nå jobbes det døgnet på tamp, og toktrapporter kan du lese her.

Nye blogger kommer hver eneste dag, såfremt vi har gode sendeforhold. Følg med, følg med! Med kald, kjærlig hilsen fra bloggreporteren på forskningstoktet Arctic Tipping Points.

ARCTIC TIPPING POINTS

Nytt EU-tokt mot iskanten starter neste uke. Da går turen nordover igjen, og jeg får plass på forskningsfartøyet Jan Mayen som skal til Svalbard, iskanten og Framstredet. Da blir det proff blogg hos NRK under tittelen Arktis på vippepunktet. Daglig, hvis vi har forbindelse. Så følg med.

Bloggen finner du på www.nrk.no/nordnytt. Jeg skal etter beste evne beskrive turen nordover, der forskere fra hele Europa ser på livet i vannmassene for å sjekke hva som skjer når temperaturen i havet endrer seg. Dette er et EU-prosjekt som kalles Arctic Tipping Point. Og som mange klimatinteresserte vil vite, foregår det en stor diskusjon om hvorvidt vippepunktet for nedsmelting av polisen er nådd, slik at smeltinga fortsetter uansett hva vi gjør med CO2-innholdet i atmosfæren. Det er derfor et alvorlig tema som skal skildres og debatteres.

Jeg har med en perm full av artikler, og det blir forelesninger ombord hver eneste dag, slik at vi som følger toktet blir oppdatert og orientert. Toktet skal ta prøver i ulike lag av vannmassene, og turen går via Bjørnøya, Hopen, Hornsund på sørvestkysten av Spitsbergen og videre via Kongsfjorden og Ny Ålesund opp til iskanten. Så går Jan Mayen over til Framstredet med retur til Longyearbyen der forskerne skal ta i bruk UNIS sine lokaler for å se på prøvene de har henta opp.

Så heng på, blogglesere! Det kan bli stoff både til debatt, hygge og nytte. Kaldt og vakkert. Nordfra, nok en gang.

Bildet over, fra øya Hopen, har jeg funnet på met.no. Hopen er den minste av alle værvarslingstasjonene i nord, og jeg håper vi kommer nært nok til å ta en tur i land.

NASA-FORSKER SPÅR ET ISFRITT ARKTIS SOMMEREN 2013

NASA-forskeren Jay Zwally forutsier nå det andre har antydet før: Et isfritt Arktis sommeren 2013. Dette overgår det meste av tidligere scenarier, som antyda et isfritt sommer-Arktis fra årene 2070-2100. Dette slås fast blant anna fast i ACIA-rapporten som kom i 2004.

En sterk illustrasjon av hva som menes med 'tipping point' finner du på videoen på youTube, der forsker Jay Zwally blir intervjuet. Se videoen her.

ARCTIC TIPPING POINT

Forsker hos NASA Goddard, Jay Zwally, jobber med is-satelittdata fra Arktis og sier følgende:

The sea ice is decreasing faster than all the models predicted. We not only have the warming of the atmosphere, we have a warming of the ocean that is affecting this. It has been surprising to everybody, this decrease in area. This is a marked departure, and this is suggesting to us that maybe we are getting at this tipping point.

FILMET RAS I LONGYEARBYEN

Svalbardposten har lagt ut en video som viser snøraset som løsna fra Gruve 2b-fjellet i slutten av mars, - og som kom helt ned til veien mellom skolen og Nybyen. Dette var ei strekning vi stadig trafikerte da vi var på besøk i Longyearbyen under Polarjazz, og det ser skikkelig heftig ut der det raser nedover fjellsida.

Egentlig skulle raset utløses av sprengninger, som også blir vist på videoen, men da de sprengte hadde allerede det første gigantraset tatt med det meste av snøen. Du kan se videoen hos Svalbardposten her. Avisa har fine nettsider med nyheter fra den nordlige øygruppa som du finner her.

GIGANTFLAK LØSRIVES I ANTARKTIS

Et nytt gigantisk isflak på størrelse med øya Jamaika er i ferd med å bli løsrevet fra den Antarkiske is-shelfen. Les mer om saken her.

2 AV 3 ISBJØRNER BORTE INNEN 2050

To av tre isbjørner er utrydda om førti år. Det skriver Dagbladet i en artikkel, og det er ikke hyggelige nyheter. Hele saken kan du lese her. Kartet viser områder der isbjørnen ferdes, de største sirklene angir de største populasjonene. I 'vårt' område anslår forskerne at det er omlag 3000 isbjørner. Kartet er sakset fra WWF.

GLOBAL SUKSESS

Earth Hour 2009 ble en global suksess. Over 4000 byer i 88 land slukket lyset for klimaet. I Norge slukket vi fem millioner 40 watts lyspærer.

Operaen, Slottet, Stortinget og en rekke andre kjente bygninger ble mørklagt. Over 100 norske kommuner med til sammen drøyt tre millioner innbyggere deltok. Les mer om min tur gjennom Tromsø by under Earth Hour på ORDFRONT-bloggen min. Eller om den internasjonale innsatsen på WWF-Earth Hour.

JORDAS TIME NÆRMER SEG

Jeg minner alle mine venner og blogglesere om at det går mot jordas time, der vi kan delta og markere vår bekymring for klimaendringene på kloden.

Du kan se den internasjonale sida her, lese mer og melde deg på som deltager på denne sida. Hos WWF finnes det en video som viser forandringene i store utenlandske byer før og under Earth Hour og den er det verdt å ta en titt på.

Meld deg på, da vel! Slukk lyset en time med bevissgjøring om det som skjer på kloden. Legg inn registreringa di hvis du ikke har gjort det. Kanskje blir vi en milliard mennesker som deltar? Det er si så fall storveis!

Også den norske kirka tar del i denne verdensomspennende kampanjen. Og mange av kommunene i hele landet. Du óg? Og noen du kjenner?

ONE CRAPPY LEAP FOR MANKIND

Dette er et innlegg om CO-2 nivåene på kloden som øker og øker. Til tross for finanskrise og andre problemer på kloden, går CO-2 nivået opp og er nå det høyeste på 650 000 år:

One crappy leap for mankind:
World carbon dioxide levels jump 2.3 ppm in 2008 to highest in 650,000 years, skriver nettsidene til Gristmill i dette innlegget. Les hele saken her.

KLIMAKLOKKER

I det jeg skriver dette, er det 300 dager, 5 timer og 5 minutter igjen til det store klimamøtet i København i desember. Her skal det forhandles fram en ny internasjonal klimaavtale for verden når den gamle Kyotoavtalen går ut i 2012.

Hva er vitsen? Å legge noen internasjonale reguleringer på klodens nasjoner når det gjelder utslipp som er med på å øke den globale oppvarminga. Så enkelt, og så vanskelig.
- Mens gresset gror, dør kua. Det kan være en ekkel sannhet å ta inn over seg. Og vi har det travelt nå. Vil du sjekke nedtellinga kan du klikke på Klimaklokkene og ta en kikk på noen av fristene.

KYOTOAVTALENS-ABC

Kanskje på tide med en liten ABC-reprise om Kyotoavtalen. Den trådte i kraft som internasjonal lov 16. februar 2005. På Københavnmøtet i desember i år skal det forhandles fram en ny avtale som skal etterfølge Kyoutoavtalen når den går ut i 2012.

Avtalen ble forhandla frem i Japan i 1997, etter at klimaproblemet for alvor ble satt på den internasjonale dagsorden i 1992. Da ble FNs klimakonvensjon vedtatt. Denne konvensjonen pålegger land som har undertegnet, å stabilisere utslippene av drivhusgasser på et nivå som forhindrer menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.

Protokollen sier at verdens rikeste land skal kutte sine utslipp av seks klimagasser med minst 5% prosent innen 2012 sammenlignet med utslippsnivået i 1990. EU skal senke sine utslipp med 8 %, USA med 7 %, og Japan med 6 %.

Norge fikk som følge av forhandlingene om Kyoto-protokollen mulighet til å øke sine utslipp med 1 % fra 1990-nivå. Vi har hittil økt med ca. 8 %. Dersom det ikke blir innført nye klimatiltak, vil utslippene i 2010 sannsynligvis ha økt til 22% over Norges forpliktelser etter Kyoto-avtalen.

Reduksjonene skal i hovedsak skje ved kutt i innenlandske utslipp. Det åpnes for at kutt kan skje gjennom ulike markedsmekanismer. Mekanismene skal sørge for at reduksjonene skjer på en så kostnadseffektiv måte som mulig.

KVOTEHANDEL

Kvotehandel betyr at bedrifter som har utslipp til overs etter at de har gjennomført sine kutt, kan selge overskuddet til virksomheter som sliter med å redusere utslippene. Dette er begrenset til industriland.

Felles gjennomføring innebærer at bedrifter i industriland betaler for tiltak som reduserer utslippene i et annet land, for eksempel ved å investere i ny teknologi i et kullkraftverk i et annet land. Den som betaler får dermed rett til å slippe ut mer hjemme.

Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) åpner for at bedrifter i industriland kan sikre seg utslippskreditt, dvs rett til å slippe ut klimagasser, ved å betale for klimatiltak i utviklingsland som ikke har fått fastsatt utslippskvoter. Forutsetningen er at tiltakene skal bidra til bærekraftig utvikling.

Kyotoprotokollen er en bindende internasjonal avtale. Nå har 184 land sluttet seg til avtalen. USA og Australia har ikke ratifisert avtalen, selv om USA alene står med ca 25% av utslippene på kloden. Du kan lese mer på Miljøstatus i Norge.

VARMERE KLODE

Etter den industrielle revolusjonen i siste halvdel av 1700-tallet har konsentrasjonen av karbondioksid, metan og lystgass økt kraftig og gir en forsterka drivhuseffekt. Ifølge FNs klimapanel har dette ført til økt global gjennomsnittstemperatur. Den globale middeltemperaturen har økt med om lag 0,6 °C over de siste 150 årene.

De regionale endringene, for eksempel i nordområdene, kan bli mye sterkere. FNs klimapanel regner med at gjennomsnittstemperaturen vil stige med mellom 1,4 og 5,8 °C i tidsrommet 1990-2100.

Denne ABC'en ble utarbeida i Aftenposten i 2005, og jeg har oppdatert noen av tallene. Les også mer om avtalen på Wikipedia.

SMELTEDAMMER PÅ ISEN ØKER NEDSMELTING

Smeltedammer på isen kan være sterkt medvirkende årsak til hurtigere nedsmelting av havis, viser ny forskning. Les mer om saken her.

HOW TO TALK TO A CLIMATE SKEPTIC

Jeg har funnet et nytt nettsted som både handler om klimaendringer og har humor!

Særlig har jeg sansen for denne siden som tar for seg alle argumenter du kan ta i bruk når du diskuterer med klimaskeptikere: How to Talk to a Climate Skeptic. Her er det nok å ta av! Ta en kikk!

Litt om hvordan Grist presenterer seg:
Let's face it:

Reading environmental journalism too often feels like eating your vegetables. Boiled. With no butter. But at Grist, we believe that news about green issues and sustainable living doesn't have to be predictable, demoralizing, or dull.

We butter the vegetables! And add salt! And strain metaphors!

Grist: it's gloom and doom with a sense of humor. So laugh now -- or the planet gets it.

NYE ARTER, MINDRE IS OG HØYERE TEMPERATUR

Nye arter, mindre is og høyere temperaturer, viser forskning fra Kongsfjorden på Svalbard. Kongsfjorden er i endring både under, på og over sjøoverflata.

Kongsfjorden har vært nærmest isfri siden 2006, og har nå fått innsig av torsk, hyse, sild og, lodde – arter som man normalt finner lengre sør. I tillegg registrerte forskerne at vanntemperaturen i Kongsfjorden er blitt 2-4 grader høyere fra 2002 til 2007 og at omgivelsestemperaturen har steget med 3 grader siden 1980.

Les hele artikkelen her.

GRØNN TENKEBOKS

Mer samling om arbeid med verdens klima. Det er en bra greie. I slutten av januar satt en rekke fremragende folk, 58 eksperter, faktisk - og diskuterte teknologiløsninger i 48 hele timer.

Grønn Boks Energy Camp presenterte deretter åtte energiprosjekter som skal gi vesentlige klimareduksjoner innen 2020. Mer om prosjektet kan du lese på nettsida deres. Dette kan bli spennende...

ANTARKTIS BLIR VARMERE

Antarktis blir varmere, sier forskerne i ny studie som du kan lese om her. Antarktishalvøya, helt vest på kontinentet, er det stedet på kloden som har hatt sterkest temperaturøkning de seinere årene. Siden 1950 har middeltemperaturen om vinteren økt med 6 seks grader, eller fem ganger mer enn noe annet sted på kloden.

Én av drømmene mine er å komme dit en gang. Men jeg klager ikke, for akkurat nå befinner jeg meg på ett av mine andre favorittsteder på kloden og venter på at årets Polarjazz-festival skal komme i gang.

Er på Svalbard med 23 minus utenfor vinduet. Men det er virkelig noe pussig med temperaturene på kloden. Da vi landet på 78 grader nord, sa piloten at det var 10 grader varmere i Longyearbyen enn på Gardermoen! Men nå har det altså snudd. I går ble det meldt minus 25 og vi er altså på vei nedover gradestokken med stort tempo.